Stafettpinnen går videre i Månedens antropolog! Dette er en spalte som løfter frem bredden, engasjementet og mangfoldet i norsk antropologi, både innenfor og utenfor akademia. Hver måned vil vi bli bedre kjent med en antropolog, deres arbeid, perspektiver og faglige drivkrefter. Månedens antropolog er også den som får sende ballen videre til den vi møter neste gang.
Månedens antropolog for november er Long Litt Woon.
Bakgrunn: UiO, Magister artium (1986)
Nåværende stilling: Forfatter
Geografiske og tematisk interesser: Jeg skrev min magisteravhandling om identitet og nasjonsbygging, basert på 13 måneders feltarbeid blant kinesiske muslimer i Malaysia: Hvordan forsøker de å skape en plass for seg selv i fortellingen om det post-koloniale, nyselvstendige Malaysia, der de faller mellom de faste kombinasjonene av religion og etnisitet?
Identitet er også tematikken i min neste bok, Siste tango hjem (Skald, 2026), der jeg reflekterer over migrasjon, makt og minoritetsperspektiv. Det jeg trodde var en akademisk problemstilling under magisterarbeidet, viser seg å stikke dypere: Jeg vokste opp i Malaysia og har nå bodd i Norge i femti år. Boken tar utgangspunkt i tangoreiser til Argentina over en tiårsperiode, så jeg henter inspirasjon fra flere kontinenter.
Hva inspirerte deg til å bli antropolog?
På et liberal arts college i USA var det sosiologi som fascinerte meg. Men da jeg oppdaget at det fantes et fag som het sosialantropologi, var jeg frelst – og har aldri angret, selv om jeg ikke har arbeidet i akademia. Unntakene var seks måneder som vit.ass. for professor Arne Martin Klausen, og et år ved New School for Social Research i New York som Rockefeller-stipendiat. Der arbeidet jeg med professor Ari Zolberg, og sammen skrev vi min eneste vitenskapelige artikkel: «Why Islam is like Spanish: Cultural incorporation in Europe and the United States».
I arbeidslivet har jeg jobbet i det offentlige (Utenriksdepartementet, Kommunaldepartementet, Likestillingssenteret) og det private (Deloitte), i tillegg til å være selvstendig næringsdrivende (Long & Olsen) – før jeg endelig ble forfatter. Det skjedde uten at jeg planla det: min første bok, Stien tilbake til livet. Om sopp og sorg, ble solgt til 17 språkmarkeder.
Det må nok være Fredrik Barth, som var veilederen min – og som jeg var så heldig å få arbeide sammen med også før jeg begynte på avhandlingen. Ellers var Harald Eidheim viktig for tenkningen om makt og minoriteter, og Anthony Giddens en stor inspirasjon.Hva jobber du med akkurat nå?
Akkurat nå, like før lansering av min andre bok, går tiden på å legge til rette for den.
Hva engasjerer deg mest – faglig eller ellers?
Jeg er engasjert i mange samfunns- og politiske spørsmål. Når jeg ser tilbake, er det tydelig at dette har styrt mitt valg av arbeidsplass. Den gangen var det steder der antropologer fortsatt var eksotiske – som regel var jeg den første antropologen der. Det gjaldt også tiden som selvstendig næringsdrivende, med styreverv i norsk nærings- og kulturliv, en spalte i både Aftenposten og danske Politiken, samt anvendt forskning for norsk forvaltning. Kanskje var det kombinasjonen av det antropologiske blikket, den brede arbeidserfaringen og nettverket som gjorde meg til en litt uvanlig kandidat de fleste stedene.
Hva er dine fremtidige planer eller prosjekter?
Det må være bok 3.
Hva gjør du for å koble av?
Jeg er en sosial person som bruker tid på relasjoner spredt over flere tidssoner. I tillegg er jeg en stor konsument av kultur i alle former, og forsøker å holde meg noenlunde oppdatert. Ellers plukker jeg sopp og danser argentinsk tango.
Hvem vil du nominere videre?
Geir Moshuus
