NATs priskomité, bestående av Gitte Hansen Koksvik, Jens Olgard Røyrvik, Bjørn Enge Bertelsen og Paul Wenzel Geissler, har lest alle artiklene som er publisert i 2025-årgangen av NAT. Vi har latt oss imponere både over de mange store spenn som preger også dette årets utgivelser i norsk antropologis fremste publikasjon: Her er bidragsytere fra universiteter og høyskoler, antropologer utenfor akademia, antropologer som er i den evige forskningstermin og antropologer som er helt i starten av sine karrierer. Som seg hør og bør er spennet i temaer også formidabelt og vi har også merket oss at årgangen inneholder ikke mindre enn oppsummeringer av to debatter med tilhørende innlegg og som, på alle måter, vitner om en levende disiplin her til lands.

Vårt arbeid i komitéen har imidlertid dreid seg om de femten fagartiklene som er publisert i årgangens fire numre. Disse har vi diskutert samlet på flere møter i prosessen med det for øyet å enes om de bidragene vi vurderer som de fremste publisert i 2025. Under evalueringsprosessen har vi også gruppert artikler for nærmere lesning og sammenligning, og vinneren og andreplassene her er de som vi anser som de beste i disse gruppene. Dette arbeidet har vært interessant—også fordi det har gitt komitéens medlemmer en mulighet til å diskutere svært ulike antropologiske tekster opp mot hverandre. Selv om valget av vinneren var enstemmig, i likhet med gruppen med tre andreplasser, hadde komitémedlemmene forskjellige preferanser blant de sistnevnte. Vi har derfor valgt å ikke rangere disse da alle tre ble ansett som av sammenlignbar og svært høy kvalitet.

Komitéen besluttet enstemmig å tildele prisen til Marianne Brodersens artikkel «Gitanos i Madrid: motstridende metaforer og Victor Turners ‘rotparadigme’». Denne svært gode teksten utforsker en gruppe gitanos (spanske Rom) fra middel- og overklasse i bydelen el Rastro i Madrid og deres forhold til Pinsebevegelsen. Brodersens artikkel framstiller levende hverdagsreligiøsitet knyttet særlig til et nær daglig ritual, el culto, som beskrives levende, medrivende og med svært god etnografisk dybde. Teksten benytter og drøfter en rekke ulike tilnærminger innen religionsantropologi, særlig knyttet til Don Handelsmanns, Victor Turners og Bruce Kapferers analyser, for å vise hvordan ritualer som el culto er en integrert del av hverdagslivet. I tråd med disse viser Brodersen da også at ritualet former hverdagslivet og hun presenterer en fortettet, syntetiserende og nyskapende analyse med stor relevans for religionsantropologi innen forståelse av binære opposisjoner (som dionysisk/appolinsk, lys/mørke, menneske/Gud), status, klasse og kropp. I sum er Brodersens tekst rik og velskrevet, den framstiller et levende etnografisk materiale på en særdeles god måte og den benytter en overbevisende argumentasjon som trekker på både klassisk og nyere antropologisk litteratur på en nyansert og relevant måte.Komiteen fremhever videre tre artikler fra årgangen, som alle medlemmer var enige om var best i denne fremragende årgang. Disse har hver sine kvaliteter og er ganske forskjellige i at de rommer, på ulikt vis, antropologiens bredde ved til sammen å spenne over empirisk dybde, etnografiske nyanser, teoretiske grunnlagsproblemer og nyskapende refleksiv og deltakende metodologi. De tre andreplassene er likestilte og presenteres her i alfabetisk rekkefølge:

Cornelius Heyses artikkel «Skapelsen av et potlatch – et innovativt uttrykk for takknemlighet, sorg og identitet» gir en empirinær, levende og klar analyse av ritualer rundt og sosiale dimensjoner ved potlach i Alaska. Selv om det etnografiske materialet i stor grad knytter seg til ett enkelt case rundt en navngitt kvinne — som er skrevet fram på en måte som ikke bare synliggjør hennes sorg, men også synliggjør forfatterens egne (resiproke) bånd og, dermed, de refleksive sidene ved feltarbeid — så framviser også Heyse imponerende detaljkunnskap om gavebytter i lokalsamfunnet. Dette sistnevnte er særlig knyttet til det som høstes fra naturen via sanking og jakt og som inngår i komplekse gavebytterelasjoner. På den måten er artikkelen en flott framvisning av relevansen til nærstudier av enkeltsamfunn og enkeltcase. Den viser videre ved bruk av Luhmanns begrep autopoeisis og ved analyse av minne og improvisasjon at klassisk antropologisk tenkning rundt gavebytte, gavefester og ritualer fremdeles har relevans.

Tord Larsen har, som han selv skriver, omarbeidet en «stensil som ble skrevet på 1970-tallet» som fortsatt viser seg høyst relevant. Artikkelen med tittelen «Goffman og Gluckman – to versjoner av forholdet mellom tegn og betegnet (1979)» tar utgangspunkt i de to antropologers ulike forståelser av forholdet mellom tegn og det betegnede, og viser hvordan de representerer to forskjellige måter å forstå ritualer på: Hos Gluckman forstås ritualer primært som markører av en sosial virkelighet som eksisterer uavhengig av ritualene, mens Goffman analyserer ritualer som konstitutive handlinger som er med på å etablere den virkeligheten de betegner. Komiteen er litt usikker på om den skal regnes for å være publisert i fjor eller på 70-tallet, men den er uansett både velskrevet og lærerik som en ny-gammel inngang til ritualer, forholdet mellom tegn og betegnet og vitenskapens lover og definisjoner. Komitéen er enig i at den er  «et faghistorisk tidsvindu», som forfatteren selv kaller det.

Geir H. Moshuus artikkel «Sparkesykkelmakerne og yrkesfag En transaksjonsanalyse av kunnskap som ikke teller» om sparkesykkelmakere fremstiller feltarbeid blant ungdomsskoleelever i Drammen som tar del i et lokalt yrkesfaglig tiltak. Moshuus analyserer innlæringen som foregår i disse yrkesfagskontekstene i lys av Barths forståelse av kunnskapsoverføring som transaksjoner mellom ekspert og novise. Således ønsker forfatteren å bidra til antropologisk forskning på læring og kunnskap og argumenterer for en tilkortkommenhet i norsk skole og det synet på hvilken kunnskap som er virkelig eller som «teller» og som fører til ulikhet. Artikkelen er både antropologisk og samfunnspolitisk relevant og engasjerende. Teksten er skrevet på en klar og tiltalende måte.

Komiteen gratulerer, på Norsk antropologisk forenings veie, forfatterne av årets fire beste artikler, og i særdeleshet vinneren, Marianne Brodersen. Vi takker også Norsk Antropologisk Tidsskrifts redaktører for sin innsats for å bevare og utvikle en publikasjon hvor norsk antropologi presenteres på sitt eget språk, og med gjennomgående høy kvalitet.