Stafettpinnen går videre i Månedens antropolog! Dette er en spalte som løfter frem bredden, engasjementet og mangfoldet i norsk antropologi, både innenfor og utenfor akademia. Hver måned vil vi bli bedre kjent med en antropolog, deres arbeid, perspektiver og faglige drivkrefter. Månedens antropolog er også den som får sende ballen videre til den vi møter neste gang.
Månedens antropolog for august er Ola Gunhildrud Berta.
Bakgrunn:Svennebrev i murerfaget; bachelor-, master- og doktorgrad i sosialantropologi fra UiO; praktisk pedagogisk utdanning fra USN.
Nåværende stilling: Førsteamanuensis i samfunnsfag (USN) og postdoktor (UiB).
Geografiske/tematiskeinteresser: Jeg er først og fremst en generalist opptatt av de store spørsmålene om den menneskelige tilværelsen. Med Marshalløyene i Stillehavet som etnografisk utgangspunkt har jeg studert politisk, økonomisk og religiøst liv.
Hva inspirerte deg til å bli antropolog?
Det som gjorde at jeg fortsatte studiene, under sterk tvil, var nærheten til det menneskelige den etnografiske litteraturen ga meg tilgang til. Det er ingen andre fag som gir så erfaringsnære beskrivelser om hvordan vi mennesker lever livene våre, ingen andre som skildrer menneskelig likhet og mangfold på en gang på tvers av tid og rom. Sammen med det kritiske skråblikket på det kjente og det etablerte fanget det meg i et grep jeg fortsatt sitter fast i.
Hvilken antropolog eller tenker har hatt størst innflytelse på ditt arbeide?
Jeg kunne nevnt en skokk no-nonsense forskere som har inspirert og formet meg gjennom arbeidene sine, som Karl Polanyi, E. P. Thompson, Sherry Ortner, David Graeber, unge Marx, Signe Howell, Evans-Pritchard, Alf Hornborg og Sylvia Yanagisako. Listen kunne og burde fortsatt. Disse blir likevel bare fyll for det som virkelig inspirerer min egen tenkning: diskusjoner med gode kollegaer. Jeg ville heller ikke vært den antropologen jeg er i dag uten Keir Martin. Samtidig ville jeg aldri ha fortsatt studiene uten Thomas Hylland Eriksen, som var en viktig rollemodell, mentor, kollega og venn helt siden jeg studerte til bachelorgraden og til han døde så alt for tidlig.
Hva jobber du med akkurat nå?
Nå jobber jeg sammen med gode kollegaer for å hale i land to samarbeidsprosjekter. Det ene er et spesialnummer vi har kalt Dis/Connection in the Sea of Islands som jeg redigerer sammen med Ingjerd Hoëm. Det andre er et spesialnummer om antropologien som dannelsesfag i det nyliberale akademia som jeg redigerer sammen med Anne-Erita Berta. SEAS-kollega Mònica Pons Hernandez og jeg er også i ferd med å ferdigstille en artikkel om rettferdighet til havs. Bare litt til nå, så kan jeg endelig fortsette arbeidet med en monografi om havet som kilde til suverenitet og utvikling på Marshalløyene.
Hva engasjerer deg mest – faglig eller ellers?
Jeg syns det er vanskelig ikke å bli engasjert i ting. Det er vel bare sånn det er å være antropolog: alle steder er et mulig feltarbeid og alle tematikker kan analyseres antropologisk. Men, altså, få ting engasjerer mer enn folk, selskaper og stater som ikke oppfører seg ordentlig.
Hva er dine fremtidige planer eller prosjekter?
Jeg begynte akkurat i en ny stilling i barnehagelærerutdanningen ved USN, så jeg ser frem til å videreføre gamle interesser i helt nye sammenhenger. Jeg drømmer om et prosjekt om magisk tenkning (hovedsakelig knyttet til kompetansefetisjering og idéen om utvikling) i barnehagesektoren. Det er så mye rart som foregår i utdanningssektorer som er så politikerstyrte som de norske, fra barnehage til universitet, så det blir nok kjempegøy.
Hva gjør du for å koble av?
Åh, det har jeg nylig begynt å lære meg! Nå for tiden kobler jeg av når jeg er sammen med barna, når jeg styrer rundt på bruket (feller trær, klipper gress, måker snø, pusler i grønnsakshagen, fikser gjerder, den slags), er ute i skogen, oppe på fjellet eller i og ved vann. Og noen ganger når jeg sover.
Hvem vil du nominere videre?
Jeg vil gjerne nominere Lotte Danielsen. Lotte har en klarhet få er forunt. Hun har megakule prosjekter bak seg, og jeg gleder meg til å høre mer om de fremtidige planene hennes.
