Stafettpinnen går videre i Månedens antropolog! Dette er en spalte som løfter frem bredden, engasjementet og mangfoldet i norsk antropologi, både innenfor og utenfor akademia. Hver måned vil vi bli bedre kjent med en antropolog, deres arbeid, perspektiver og faglige drivkrefter. Månedens antropolog er også den som får sende ballen videre til den vi møter neste gang.

Månedens antropolog for desember er Tom Bratrud!

Bakgrunn: PhD og MA fra Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Nåværende stilling: Førsteamanuensis, Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen.

Tematiske og geografiske interesser: Generelt sosialt liv, politiske dynamikker, religion og verdensbilder, verdi(er), ny teknologi, natur/miljø og by/land-relasjoner. Regionalt: Stillehavet og Norden.

Hva inspirerte deg til å bli antropolog?

Jeg visste ikke hva antropologi var før etter jeg hadde begynt på universitetet, men et viktig frø ble sådd gjennom vennskapet mitt med Jasmin, som var flyktning fra Bosnia-Hercegovina, i Valdres da jeg vokste opp. Jasmin hadde et utenfra-blikk på det norske som passet bra med eget behov for å utfordre og utforske som tenåring. En tur med Jasmin og andre venner til Balkan, et litt vanskelig år i militæret, og deretter backpacking rundt kloden åpnet for alvor opp nysgjerrigheten min for hvordan liv kunne leves på forskjellige måter. Jeg begynte å studere digitale medier på Universitetet i Oslo, men kjente jeg egentlig bare ville fortsette å reise og finne ut hvordan folk levde rundt i verden. I en PC-stue på UiO søkte jeg på SV-fakultetets nettsider og fant antropologi. Det virket riktig, og jeg begynte året etter. Jeg likte antropologi mye bedre, men fant meg fremdeles ikke helt til rette i forelesningssalene på Blindern. Jeg ville oppleve, møte og snakke med folk rundt i verden, ikke lese om dem på ugjennomtrengelig akademisk engelsk. På slutten av første semester sto det mellom å ta enkeltemner i psykologi eller å reise til India for å studere antropologi med Kulturstudier sammen med venninna mi Mari, som bodde i Frankrike og hadde kutta ut psykologistudier til fordel for antropologi, og min kompis Tore som var i samme antropologikull som meg. Det ble India og et semester i Pondicherry. Med en ny mulighet til å reise og oppleve nye steder og mennesker, og engasjerte undervisere som formidlet fag og felterfaringer på et folkelig språk (Arve Sørum og Anja Lillegraven), ble det liv i flammen igjen. Neste semester var jeg tilbake med antropologistudier i Oslo og har bare fortsatt siden.

Hvilken antropolog eller tenker har hatt størst innflytelse på ditt arbeide?

Her må jeg nevne Thorgeir Kolshus som helt sentral for min antropologiske grunnmur. Et foredrag fra Vanuatu i mine aller første uker som antropologistudent, og en prat vi hadde etterpå hvor han tok meg og mine sikkert naive spørsmål på alvor, ble veldig formende. Jeg var ikke vant med å snakke med akademikere, men Thorgeir gjorde terskelen lav. Jeg tok kontakt med Thorgeir igjen flere ganger senere, ikke minst da jeg skulle skrive bacheloroppgave, og ønsket å skrive noe om Stillehavet. Han foreslo å gjøre oppgaven til et forarbeid for et masterprosjekt, som ble en genial løsning for meg. Det ene førte til det andre og så ble det masterfeltarbeid i Vanuatu med Thorgeir som veileder. Han fortsatte senere som biveilederen min på doktorgrad. Thorgeirs insistering på grundig feltarbeid over tid, tydelige ambisjoner for komparasjon, praktiske hjelp i forbindelse med feltarbeid, generelle heiarop og inkludering i sine faglige nettverk har på forskjellig vis vært utrolig viktig.  

Når det gjelder videre faglig arbeid er det mange som har vært viktige. Susan Levine da jeg studerte i Cape Town, Annelin Eriksen, Knut Rio, Signe Howell, Keir Martin. Jeg må likevel trekke fram Joel Robbins, som var opponent på doktorgraden min, og som jeg har holdt god kontakt med siden. Artikkelen hans Beyond the Suffering Subject: Toward an Anthropology of the Good har vært viktig for egen faglig posisjon. Her skisserer han viktigheten av å kritisk undersøke ulikhet, undertrykkelse og maktstrukturer, som antropologer lenge har vært gode på, men også hvordan de fleste mennesker prøver å skape seg gode, verdige og meningsfulle liv uansett hvilke forhold man lever under. For meg har denne tosidigheten resonnert veldig, og vært med å forme interessen min for politisk økonomi blandet med verdier, håp og fremtidstenkning.

Hva jobber du med akkurat nå?

Akkurat nå holder jeg på med to feltarbeid knytta til et større arbeid om den moderne norske bygda. Det ene feltarbeidet er blant folk som bor i by, men som ønsker å flytte til en bygd. Det andre er blant eiere av Norges tusenvis av ubebodde småbruk og de som kan tenke seg å bo der, men ikke får leie eller kjøpe. Materialet skal i første omgang brukes i et par rapporter til norske kommuner, og gjøres i samarbeid med Ruralis og Bygdeliv.org. Jeg holder også på med en redigert bok om postkolonial heksejakt i Melanesia, sammen med kollega Chloe Nahum-Claudel i Manchester. I tillegg er det mye spennende aktivitet i forskningsgruppa Nordisk Laboratorium, som jeg koordinerer sammen med Marianne Lien ved UiO, og satsingen vår LandBruk.

Hva engasjerer deg mest – faglig eller ellers?

Som borger i verden er jeg opptatt av at folk og planeten skal ha det bra, og jeg bekymrer meg for teknomilliardærer og fascime. Faglig er jeg opptatt av det solide etnografiske feltarbeidets posisjon og at vi, gjennom kontakt med menneskers levde liv, kan få utrolig verdifull innsikt i hvordan det er å være menneske innenfor forskjellige forhold og situasjoner. I undervisning er jeg opptatt av å gjøre forskning og pensum relaterbart for studenter med forskjellig bakgrunn. I mitt eget arbeid blir jeg engasjert av å bruke forskningserfaring fra Vanuatu til å kaste nytt lys over forskjellige fenomener i Norge. I dagliglivet blir jeg engasjert av så mangt, blant annet av fuglekvitter, sol i fjeset, god kaffe og mørk sjokolade. Som voksent barn gleder jeg meg til det kommer snø i fjellet.

Hva er dine fremtidige planer eller prosjekter? 

Jeg håper å få mer tid til å jobbe med monografien min fra den norske samtidsbygda snart. Den har arbeidstittel Rurality 2.0: Redefining Urban-Rural Divides in the Mountains of Norway. Jeg er også veldig interessert i etableringer av fremtids-infrastruktur for grønn energi og datalagring, og håper å få til et prosjekt om dette snart. Ellers er det mye spennende som skjer med LandBruk for tiden. Jeg har også noen påbegynte artikkelutkast og andre mer eller mindre lause ideer og planer. En av disse inkluderer nytt feltarbeid i Vanuatu. Så får vi se hva det blir til etter hvert.

Hva gjør du for å koble av?

Da er jeg veldig glad i å være utendørs, særlig med en fysisk aktivitet. Sykling, løping, fjell, ski, snowboard og skating. Bading og badstue året rundt. Og være sammen med kjæreste, familie og venner.

Hvem vil du nominere videre? 

Da vil jeg gjerne nominere Jens Røyrvik ved NTNU i Trondheim. Jens har mange spennende jern i ilden og fikk nettopp pris for årets artikkel i NAT. Jeg er spent på å høre mer om hva han holder på med for tiden.