Stafettpinnen går videre i Månedens antropolog! Dette er en spalte som løfter frem bredden, engasjementet og mangfoldet i norsk antropologi, både innenfor og utenfor akademia. Hver måned vil vi bli bedre kjent med en antropolog, deres arbeid, perspektiver og faglige drivkrefter. Månedens antropolog er også den som får sende ballen videre til den vi møter neste gang.
Månedens antropolog for april er Hege Høyer Leivestad
Bakgrunn: Stockholms universitet, PhD
Nåværende stilling: Førsteamanuensis, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo
Tematiske/geografiske interesser: Mobilitet, materialitet, global sirkulasjon av varer, havner og maritim antropologi, Spania
Hva inspirerte deg til å bli antropolog?
Det var litt tilfeldig at jeg som 20-åring landet på grunnfag i sosialantropologi i Oslo. Dette var tidlig på 2000-tallet, og jeg hadde vokst opp i en liten vestlandsbygd. Antropologi var mer i vinden da enn det faget er nå, men samfunnsfag på videregående var tungt preget av statsvitenskap. Etter å ha bladd i studiekatalogen og bodd utenlands en periode etter videregående, tenkte jeg at dette var et fag der jeg kunne lære mer om verden. Det hadde jeg rett i. Aller første uke i forelesningssalen var jeg nok frelst.
Hvilken antropolog eller tenker har hatt størst innflytelse på ditt arbeide?
Jeg er en av mange som har latt meg inspirere av Thomas Hylland Eriksen. Han var en av de første foreleserne jeg hadde som fersk student, og jeg er glad for at jeg kan få lære bort antropologi ved hjelp av «Små steder – store spørsmål» til 150–200 førsteårsstudenter hver høst.
Jeg vil også trekke fram kollegaene mine ved Socialantropologiska institutionen ved Stockholms universitet. Som doktorgradsstudent møtte jeg der en åpenhet for hva antropologi kan være, og hvordan den kan gjøres, som jeg ikke hadde sett tidligere. Min veileder, mentor og venn, Beppe Karlsson, har hatt stor innflytelse på meg. Beppe er klok og kunnskapsrik, men også et dønn ærlig menneske.
I arbeidet mitt de siste årene er det likevel få som har hatt så stor innflytelse på meg som min eminente kollega Elisabeth Schober. Maritim antropologi, arbeid og havner – mange tanker har vi tenkt sammen. Hvis jeg skal trekke fram én bok som virkelig har inspirert meg, må det være Sidney Mintz’ Sweetness and Power. Den leste jeg som student, og den har aldri sluppet taket.
Hva jobber du med akkurat nå?
De siste åtte årene har jeg arbeidet med å bedre forstå steder og lokalsamfunn der globale forsyningskjeder preger hverdag, arbeid og framtid. Nå jobber jeg med en bok basert på mange års forskning i en spansk havneby ved Gibraltarstredet. Parallelt driver jeg et prosjekt sammen med min svenske kollega Karin Krifors, hvor vi ser nærmere på europeiske byer som blir logistikksentre. Hva betyr det for miljø, arbeidsplasser og demokrati når tidligere industrisamfunn satser på lagerbygninger som framtidens næring?
Sammen med forskere i Spania ser vi også på Amazon-arbeideres mobilisering i Europa, og lageret som et materielt og politisk sted.
Hva engasjerer deg mest – faglig eller ellers?
Jeg er opptatt av steder, mennesker og praksiser som ofte går under radaren. Min første monografi handlet om briter og svensker som bor i mobile boliger på campingplasser. Deres livshistorier er også en fortelling om klasse og mobilitet i et Europa i endring. Jeg tror det arbeidet er talende for hva jeg engasjerer meg i faglig. En nysgjerrighet på det materielle vi har rundt oss, men sjelden reflekterer over, har tatt meg til shippingcontainere ved Gibraltarstredet og lagerbygninger i en gammel svensk industriby.
Ellers er jeg opptatt av at vi som akademikere fyller en viktig funksjon som kunnskapsformidlere. Her er jeg i godt selskap på et institutt der formidling og samfunnsengasjement står høyt. Vi har privilegerte posisjoner i samfunnet, og det skal vi ta vare på ved å vende oss utover – ikke innover. Krigen i Palestina og pågående angrep i Midtøsten, fremveksten av autoritære regimer … verden krever også modige motstemmer.
Hva er dine fremtidige planer eller prosjekter?
For tiden har jeg forskningsfri og beveger meg mellom Sverige, Spania og Frankrike. Den store nyheten på forskningssiden er det tverrfaglige miljøet «CargoCrime», finansiert av UiO: Energi og miljø (2025–2030). Jeg leder dette konvergensmiljøet, som er et samarbeid mellom oss på SAI, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Matematisk institutt og Norsk institutt for sjørett.
I CargoCrime skal vi se nærmere på sammenhengene mellom den grønne energiomstillingen, miljøtrusler og det som bredt kan betegnes som lyssky aktivitet til havs. Vi holder for tiden på med rekrutteringsprosesser. På SAI skal vi ansette en postdoktor som skal se nærmere på ulovlig søppeleksport – en stor og lukrativ næring, der miljøkonsekvensene i destinasjonslandene samtidig er alvorlige. Til prosjektet rekrutteres også en doktorgradsstudent som skal studere «skyggeflåten», og en doktorgradsstudent i statistikk/matematikk som skal utvikle nye metoder for å motvirke svindel i shippingbransjen.
Maritim sikkerhet og miljørisiko står høyt på den politiske dagsordenen slik verden ser ut akkurat nå – og dette prosjektet vil kunne bidra med ny og viktig kunnskap.
Hva gjør du for å koble av?
To tenåringsdøtre i leiligheten holder meg alltid sysselsatt. Foreldreskap betyr også at jeg (ufrivillig?) kan tilbringe flere timer i uka på realityserier som «Love Island» og «Love is Blind». Dessuten tilbringer jeg mange helger i håndballhallen som ekstra lagleder for en gjeng 14-åringer.
Jeg er mye på reisefot, både jobb og privat. Det er på reisefot jeg rekker å lese mest – helst samtidsromaner. Jeg går gjerne turer, trener og danser. Dessuten er jeg en sosial sosialantropolog også privat. Gi meg et glass vin i hånda, en bar eller et dansegulv – da er jeg lykkelig.
Hvem vil du nominere videre?
Jeg vil gjerne nominere Geir Henning Presterudstuen ved UiB. Han er en morsom fyr med flere år i Australia bak seg – og forskning fra Fiji. Jeg vil gjerne høre mer fra Geir Henning.
