Fra Etnografen, studentlinjeforeningen ved Universitetet i Bergen:
Å ta en master i sosialantropologi vil for flere bety at man opp til ett år er borte fra den normale hverdagen sin. Etter bare ett semester skal man ta av sted på et eventyr man har forberedt helt selv. Man planlegger og utfører sitt helt eget feltarbeid, og for mange betyr dette at man flytter bort fra studentbyen og hjemmet sitt, gjerne utenfor landegrensene, i minst et par måneder. Det er en ypperlig mulighet til å utforske en tematikk man brenner for, bli kjent med nye kulturer og mennesker, og få nye perspektiver og lærdom som man tar med seg videre.
Likevel er det å være på feltarbeid også en krevende periode. Mange velger å gjøre feltarbeid utenlands, gjerne en plass man ikke har tilknytning til eller kjenner noen. Dermed vil de aller fleste av oss ikke se hverandre igjen på en lang stund. Man må lage en ny hverdag, skape seg et nettverk og utføre feltarbeidet. Man kan føle seg både usikker og isolert, men man vil også få unike opplevelser og møte mennesker man aldri ellers ville gjort om det ikke var for den forskningen man utretter. Det er med andre ord en opplevelse for livet.
Og så er man tilbake igjen. Ute av boblen man entret inn i på feltarbeid, tilbake til den gamle hverdagen. Det kan kjennes både deilig, rart og trist ut, alt på én og samme tid. Man kan føle seg overveldet av alle spørsmålene man får fra familie og venner som er spente på å høre om det kule feltarbeidet du har gjort, utenat de gjerne forstår hva du egentlig har sett, gjort og erfart. Derfor blir det ekstra gøyalt å få se medstudentene sine igjen. Man kan dele festlige historier, fortelle om utfordringer og forstå hverandres opplevelser til tross for at vi alle har vært i vår egen unike sfære.
Selv om man kun har et lite år igjen sammen etter feltarbeidet er utført, er dette året et utrolig fint og betydningsfullt år for oss som går master i sosialantropologi. Tilhørigheten som blir skapt ved å arbeide sammen, dele meninger og erfaringer, og å finne på aktiviteter er dermed helt uvurderlig. Alt fra lange dager på lesesal på instituttet til hyttetur med en god blanding av skriving, brettspill og faglige diskusjoner skaper et godt og rikt samhold som man aldri ville vært foruten!
Denne skriveretreaten er et av prosjektene NAF har støttet i år. Dette arrangementet er et ledd i vårt arbeid for å fremme et sterkt antropologisk fagmiljø i Norge.
