Under årets antropologikonferanse i Trondheim ble prisen for “Årets artikkel i NAT” utdelt under festmiddagen. Årets NAT-komité, Bente Sundsvold og Geir Henning Presterudstuen, kunngjorde med glede at Trine Olsen Møgsters artikkel, Alle veier fører til eiendom. Om “fornebuskatten” og omstridte eiendomsrelasjoner, ble tildelt prisen for beste artikkel. Prisen deles ut av NAF hvert år i samarbeid med Norsk Antropologisk Tidsskrift. Under kan du lese komiteens begrunnelse.
2022 var et produktivt år for redaksjonen i Norsk antropologisk Tidsskrift. Vinneren av årets NAF-pris kåres i konkurranse med 14 andre artikler fra 2022 årgangen av NAT. De publiserte bidragene er skrevet av antropologer i ulike faser av sin forskerkarriere og holder høyt faglig nivå. Blant 2022s tidsskriftsnumre hviler to utgivelser på NAFs årskonferanse i Bergen november 2021. Det ene spesialnummeret har fokus på teknologi, og det andre er et dobbeltnummer som Berthelsen og Olsen er gjesteredaktører for, som springer ut fra sesjonen «Anthropological Forays into Urban Polarization» under NAT konferansen UiB 2021.
Vinneren av årets artikkel i NAT 2022, er doktorgradsstipendiat ved NTNU:
Gjennom dyptpløyende etnografisk feltarbeid og dokumentstudier rundt et eiendomsprosjekt på Fornebu i Bærum beskriver forfatteren en markant markedsdreining innen norsk offentlighets syn på eiendom og analyserer de sosiale konsekvensene av dette.
Kontekstualiseringen av eiendom og eierskap som et sosialt fenomen som empirisk kommer til uttrykk i ulike interagerende lag av sosial organisering, brukes effektivt for å kontekstualisere studiet i en bred økonomisk antropologisk fagtradisjon. Samtidig er det på det empiriske nivået artikkelen bidrar sterkest til å fornye antropologiske konseptualiseringer.
Fornebu-prosjektet er et sameiestrukturert boligfelt hvor en stor eiendomsutvikler eier et større fellesareal som alle seksjonseiere forpliktes til å finansiere og drifte. Dette er en modell vi har liten erfaring med i Norge. Kjennetegnende for slike juridiske konstruksjoner er at beboerne ikke er seg bevisst ansvarsforholdet de trer inn i. På Fornebu medførte dette at seksjonseierne kjøpte seg inn i et sameie som forpliktet dem til å drifte en park, Nansenparken. Den private driften av en offentlig tilgjengelig park, kaller forfatteren «Fornebuskatten».
Artikkelen eksemplifiserer effektivt verdien av å rette det etnografiske blikket mot hjemlige forhold, her spesifikt hva som skjer med norsk boligpolitikk, den generelle orienteringen mot fellesskapet og vårt forhold til miljøet rundt oss når eiendomsrelasjoner blir kapitalisert og markedsstyrt. I analysen veksler forfatteren mellom det spesifikke rundt Fornebu-prosjektet og de generelle konsekvensene av markedsliberalisering på en måte som inviterer leseren med på en analyse av hvordan den norske folkesjela blir liberalisert. Fra borettslagsmodellen på 70-80 tallet der seilveierbegrepet balanserte den borgerlige liberale verdsettingen av privat eiendomsrett med, og Arbeiderbevegelsens kamp mot «gårdeierveldet», til 1980-90 tallet da borgerlige ideologier fikk gjennomslag og hjemmet ble et investeringsobjekt for det frie markedet. Forfatteren karakteriserer Norge som et boligpolitisk «anderledesland», særpreget ved et sterkt deregulert boligmarked med svært behovsprøvende boligvirkemidler og sterk selveierorientering. Forfatteren tar oss med og ruller ut et komplisert og langvarig sakskompleks knyttet til Nansenparken, og avrunder i en tankevekkende konklusjon.
«Når bolig omdannes til aktiva, der målet er profitt, endres hva eiendom gjør og som empirien fra Fornebu viser, er det ikke utenkelig at også naboskap og byrom blir underlagt den samme utvinningslogikken»
Det er en konklusjon som åpner opp vesentlige økonomiske og kulturelle debatter, og måten artikkelen bygger opp sin argumentasjon er meget godt antropologisk håndverk.
NAT prisen for 2022 går til:
Trine Olsen Møgster ‘Alle veier fører til eiendom. Om «Fornebuskatten» og omstridte eiendomsrelasjoner’ Norsk antropologisk tidsskrift Årgang 33, nr. 3-4, s.312-331
