Stafettpinnen går videre i Månedens antropolog! Dette er en spalte som løfter frem bredden, engasjementet og mangfoldet i norsk antropologi, både innenfor og utenfor akademia. Hver måned vil vi bli bedre kjent med en antropolog, deres arbeid, perspektiver og faglige drivkrefter. Månedens antropolog er også den som får sende ballen videre til den vi møter neste gang.

Månedens antropolog for mai er Geir Henning Presterudstuen

Bakgrunn: Jeg vokste opp i arbeiderklassen på Vestre Toten, men har en BA fra University of Queensland og en PhD fra University of Sydney.

Nåværende stilling: Førsteamanuensis og Instituttleder, UiB

Geografiske/tematiskeinteresser: Fiji og Oseania, Australia, Azerbaijan, maskulinitet, seksualitet, den kulturelt produserte kroppen, temporalitet, uformell økonomi, verdi, ånder og spøkelser.

Hva inspirerte deg til å bli antropolog?
Når man vokser opp i ei lita grend i bygdenorge oppdager man fort at verden stort sett består av mennesker som er annerledes enn deg sjøl og produserer sin virkelighet under andre forutsetninger. Den erkjennelsen gjorde meg tidlig nysgjerrig på mennesker, og jeg brukte mye tid i bøker for å forstå mer av verden. I tillegg hadde jeg to bestefedre som inspirerte på forskjellige måter: en morfar som var sjømann i utenriksfart hele livet, inkludert ungdomsår som krigsseiler, hvis livshistorie hadde en mytisk spenning i seg som forsterket min egen utferdstrang. Det gjorde også farfaren min som kjøpte meg en globus og tok meg med på biblioteket ukentlig. Der lånte vi, blant annet, opptakskassetter fra NRK-arkivet hvor UiB-antropologer som Fredrik Barth, Jan-Petter Blom og Georg Henriksen fortalte fra feltarbeidene sine. Slik ble den alminnelige nysgjerrigheten på verden gjort om til en fascinasjon for sosialantropologi allerede ganske tidlig. På tross av det startet jeg en BA i Journalistikk og Idehistorie, men etter å ha tatt et introduksjonskurs i antropologi med Bruce Rigsby, som insisterte på å ha seminarer på studentpuben på University of Queensland, skjønte jeg raskt at det var faget for meg.

Hvilken antropolog eller tenker har hatt størst innflytelse på ditt arbeide?
Først og fremst Neil McLean som veiledet meg fra mastergraden, overbeviste meg om at jeg kunne gjøre skikkelig feltarbeid og viste meg hvordan man kan kombinere et marxistisk grunnsyn med en fenomenologisk inngang til mellommenneskeligheten for å forstå hva som skjer. Han er den typen akademiker som ikke kan unngå å lære deg noe viktig uansett hva samtalen handler om. Mary Hawkins var sjefen min i mange år i Sydney. Jeg har nok tatt med meg mye av hennes lederstil som kombinerte intellektuell lekenhet i forhold til kolleger med en uforbeholden kompromissløshet ovenfor universitetsbyråkratiet på en effektiv måte. Keith Hart var sentral, både som en inspirerende formidler av økonomisk antropologi og en kritisk samtalepartner over mange år. Alle tre fremstår som intellektuelle fyrtårn for meg, men er enda viktigere som forbilder for hva en god antropologisk kollega skal være: intellektuelt generøs, politisk uredd og ikke redd for å ta seg selv og verden litt uhøytidelig.

Hva jobber du med akkurat nå?
Akkurat nå går mye av tiden min med til å være instituttleder. Det er både inspirerende og interessant, særlig når man har ansvaret for et så flott kollegium som her på UiB. Men det gir ikke så mye rom for å utvikle nye forskningsprosjekter. I stedet benytter jeg muligheten til å jobbe meg gjennom notater fra feltarbeid i Coledale, Australia mellom 2015 og 2022, og et kortere feltarbeid i Azerbaijan fra 2016, som jeg tenker på innenfor rammeverket «post-industriell historisitet». Jeg har utforsket dette komparativt med kolleger fra universitetene i Manchester, Durham og Utrecth, blant annet, og håper det kan føre til et spesialnummer i et internasjonalt tidsskrift og en redigert samling etter hvert.

I tillegg pusler jeg langsomt med et bokprosjekt som tar meg tilbake til mitt første feltarbeid, til det Britiske koloniarkivet og til mine pågående sosiale relasjoner med mine eldste informanter. Resultatet ser jeg for seg som en «ethnographic gothic» om Indo-Fijianske livsverdener i utkanten av det fijianske samfunnet.

Jeg er også opptatt av akademisk skriving og de radikale mulighetene som ligger i den etnografiske teksten som kreativt medium. Jeg engasjerer både studenter og kolleger i samtaler rundt den tematikken, som jeg håper skal føre til noe håndfast med tiden.

Hva engasjerer deg mest – faglig eller ellers?
Grunntanken om antropologien som en måte å engasjere mennesker på sine egne premisser på, ta historiene deres alvorlig og bygge forklaringsmodeller basert på folks egne erfaringer inspirerer meg fortsatt. Jeg tror det ligger en enorm sprengkraft i akkurat det, og jeg er veldig opptatt av at vi som antropologer skal være flinkere til å mobilisere den, og fremme faget vårt som essensielt i kampen for en bedre verden. Det betyr også at vi bør ta større plass i det offentlige ordskiftet og være flinkere til å formidle kunnskapen vår bredt.

Hva er dine fremtidige planer eller prosjekter?
Skriveprosjektene jeg nevner over har førsteprioritet fremover. Det gir meg muligheten til å knytte sammen en del av mine tematiske interesser og separate feltarbeider til et tydeligere narrativ, og tenke litt mer kreativt rundt etnografisk skriving. På lengre sikt vil jeg gjøre mer feltarbeid både på Fiji og i Azerbaijan, særlig med fokus på historisitet som et erfaringsbasert register mennesker bruker for å forstå seg selv i kontekst av radikal endring og usikkerhet.

Hva gjør du for å koble av?
Jeg lider meg gjennom klubbens få oppturer og mange nedturer i et festlig supportermiljø på felt Z på Brann stadion. Også ser jeg på mye annen fotball rundt om i verden. Det er ikke alltid så avkoblende, men det tar i alle fall all oppmerksomheten bort fra andre plikter en stund. Ellers hører jeg mye på outlaw country med Gammel Dansk i glasset, leser poesi eller henger etter Welsh Cardigan Corgien Sydney på tur i byfjellene.

Hvem vil du nominere videre?
Jeg nominerer Jennifer Hays på UiT som har mye interessant å si om urfolkstematikk og et kreativt blikk på fagdisiplinen generelt.