Velkommen til den første utgaven av Månedens antropolog! Dette er en ny spalte som løfter frem bredden, engasjementet og mangfoldet i norsk antropologi – både innenfor og utenfor akademia. Hver måned vil vi bli bedre kjent med en antropolog, deres arbeid, perspektiver og faglige drivkrefter. Månedens antropolog er også den som får sende stafettpinnen videre og nominere hvem vi møter neste gang. Første ut er Tone Danielsen!

Bakgrunn: Dr. Philos, UiO

Nåværende stilling: Førsteamanuensus, Forsvarets høgskole

Tematiske interesser: Organisasjonskultur, makt, formelt og uformelt lederskap, innovasjon og entreprenørskap

Hva inspirerte deg til å bli antropolog? 
Før jeg begynte å studere jobbet jeg i mange år som reiseleder i Midtøsten og ved Middelhavet. Det var disse årene som inspirerte meg til å bli antropolog.

Hvilken antropolog eller tenker har hatt størst innflytelse på ditt arbeide?
Thomas Hylland Eriksen er nok den som har hatt faglig størst innflytelse på meg og mitt virke som antropolog. Han var veilederen min på hovedfag, midt på 90-tallet, da jeg gjorde mitt første feltarbeid i Syria. Hans antropologiske blikk, hans ønske og vilje til å jobbe tverrfaglig og alltid se alt med nye perspektiv var og er fortsatt en viktig inspirasjon. Han er også min rollemodell som veileder. Hans støtte og omsorg for studenter og kolleger var unik. Med stor ydmykhet forsøker jeg å følge i hans fotspor og bidra til å gjøre antropologisk innsikt til kunnskap som er viktig i vår tid. Jeg har i mange år forsket på organisasjonskultur og lederskap. Her har Tian Sørhaug vært en kilde til teori, kunnskap og inspirasjon. Han viser forbilledlig viktigheten av å «snu ting på hodet», å analysere fenomen, diskurser og handlinger i sin kontekst og på nye måter. Og Benedicte Brøgger, som har vært en viktig mentor, støttespiller og samarbeidspartner gjennom mange år. Hun får meg alltid til å strekke meg litt lenger, og tenke nytt.

Hva jobber du med akkurat nå?
I mange år forsket jeg på militærmakt. For fem år siden forlot jeg forsvarssektoren og gikk tilbake til akademia. Det åpnet opp for nye muligheter, blant annet et langt feltarbeid i Oljefondet og et kortere forskeropphold i Australia og New Zealand om urfolk. Nå er vi i en tid med mye endringer og usikkerhet globalt, så jeg har gått tilbake til sektoren og jobber nå på Forsvarets høgskole. For meg er det meningsbærende å bidra til å utdanne neste generasjon militære ledere, gjøre mitt for at de erkjenner og lærer å vurdere kulturell kompleksitet – både internt i militære organisasjoner og i operasjoner.

Hva engasjerer deg – faglig eller ellers? 
Jeg er en fagnerd – antropolog av utdanning og legning – så jeg engasjeres av det meste. Gjennom karrieren har jeg jobbet i instituttsektoren med «anvendt forskning». Jeg får energi av å formidle antropologiske perspektiv og veilede studenter, og at min forskning, kunnskap og innsikt kommer i bruk, anses som viktig og nyttig, og utvikles videre på folks arbeidsplasser. Jeg har vært heldig og blitt invitert verden rundt for å holde foredrag og bidra i andre fora. Ofte som den eneste antropologen. Vi må bli bedre på å formidle vår kunnskap. I en tid hvor alt skal gå så fort og enkle svar på komplekse spørsmål skaper overskrifter, er det viktig å belyse nytten av sakteforskning: antropologiske feltarbeid. Gjennom lange feltarbeid med deltagende observasjon får vi svar på spørsmål vi ikke visste vi lurte på da vi startet. Dette viktigere enn noen gang, tenker jeg.

Hva er dine fremtidige planer eller prosjekter? 
Eliter og organisasjoner med makt har vært mitt fagfelt gjennom mange år. Forsvar og finans er to viktige maktpilarer i nasjonalstaten. Norge er geografisk viktig plassert, vi har et relativt lite forsvar, en kjempestor pengebinge og en nabo på krigsfot. Nå jobber jeg med komparative analyser av kultur og lederskap i militære spesialstyrker og Oljefondet, og funderer over makt og avmakt i vår tid. Forsvaret får økte bevilgninger i disse dager, så da er det muligheter til nye feltarbeid og forskningsprosjekter, og det er faglig spennende.

Hva gjør du for å koble av? 
Jeg har nok alltid jobbet litt for mye og reist litt mye. Når jeg har fri, er jeg på hytta. Dyrker frukt og grønnsaker og urter, ser på småfugler, spar om komposten og går lange turer. Ikke noe eksotisk. Jeg kobler best av når jeg har det stille og rolig sammen med familien min.

Og til sist, hvem vil du nominere videre til månedens antropolog?
Christine Jacobsen tok over vervet som leder av Norsk antropologisk forening etter meg. Hun er en dyktig antropolog, som har gjort mange viktige og spennende prosjekter i helt andre sektorer enn meg – la oss bli litt bedre kjent med henne.