Miriam Ladstein tildeles Howellstipendet 2014!

Miriam_Ladstein.jpg

Det er en glede å kunne gratulere Miriam Ladstein med Signe Howells Feltarbeidstipend 2014! 

MIriam skal gjøre sitt feltarbeid på Samoa, Polynesia. Tittel: WAYS OF KNOWING. Environmental Knowledge and Climate Change in Rural Pacific Education. 

Howell-stipendet er på 20 000,- kroner og tildeles fremgangsrike masterstudenter som tenker å utføre klassiske antropologiske feltarbeid utenfor den vestlige" verden. 

I år bestod komiteen av Ingjerd Hoem, Harald Beyer Broch og Signe Howell. Komiteen var enige om at det var skarp konkurranse blant årets søkere, og takker for de gode bidragene. Her kan du lese innstillingen fra komiteen i sin helhet: 

Skarp konkurranse om Signe Howells Feltarbeidsstipend.

Det var fem søkere til stipendet for 2014, de kom fra universitetene i Oslo og Bergen. Fem kandidater er ikke veldig mange men tildelingskomiteen som i år bestod av Ingjerd Hoem og Harald Beyer Broch mener nivået på søknadene var meget godt. Alle søkerne leverte interessante prosjektbeskrivelser som var godt innenfor de rammer stipendet setter, blant annet ikke europeisk studie, feltarbeid med deltakende observasjon og et bredt tema. Howell var enig med Hoem og Broch i vurderingen at alle søkerne var kvalifiserte til stipendet.  Når en søker skulle plukkes ut falt valget på

Miriam Ladstein med prosjektet: WAYS OF KNOWING. Environmental Knowledge and Climate Change in Rural Pacific Education.

Ladstein er master student i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen og prosjektet hennes er tilknyttet Bergen Pacific Studies Research Group ved Universitetet i Bergen i samarbeid med University of the South Pacific.

Feltarbeidet er i alt vesentlig lokalisert til Samoa i Polynesia.  Ladstein ønsker å rette fokus mot to forskjellige typer natur- og miljøkunnskap: kulturelt forankret lokalkunnskap og vestlig vitenskapsbasert kunnskap. Et spørsmål er hvordan møtes disse tradisjonene i skolen og hva skjer i møtet? Undersøkelsen baseres på deltakende observasjon både i skolesammenhenger og gjennom deltakelse i daglig landsbyliv. Hva er de pedagogiske grep som benyttes i skolen og i landsbyen – hvordan påvirker ulik kunnskap holdninger til ideer om lokale og globale klimaforandringer.

Prosjektet virker godt planlagt, har stor relevans og er klart gjennomførbart. Det er formulert slik at det er åpent for å ta inn uventet interessant informasjon som kan få betydning for analysen av innsamlet materiale. Deltakelsen i landsbyliv vil f.eks. fort kunne gi innsikt i innbyggernes eventuelle varierte og ambivalente holdninger til studiet feltet.

Undersøkelsen bør kunne bli et nyttig bidrag til Stillehavets etnografi generelt sett og til litteraturen om Samoa inkludert skole og sosialiserings litteraturen derifra. 

 

                                                                                                             Harald B. Broch