Velkommen til årskonferansen 2014!

Årets konferanse finner sted på Grand Hotel Terminus, Bergen 2 - 4 mai. Helgen byr på forelesninger, arbeidsgrupper, ny NAT-debatt  og årsmøte i NAF.

Påmelding: har nå åpnet. Påmeldingsfrist 31.03.14Meld deg på her. 

Programmet: Programmet oppdateres fortløpende - følg med på våre og konferansens egne nettsider. http://www.uib.no/antro/49892/program

Arbeidsgrupper: Vi ønsker forslag og innspill til arbeidsgrupper. Frist for innmelding av arbeidsgrupper er 10.02. Send inn ditt forslag til Ingvild.Prestegard@sosantr.uib.no. Forslaget må inneholde tema og eller tittel, samt en  ½ side beskrivelse og hvem som vil være ansvarlige for arbeidsgruppen.

Komitéen vil vurdere innspillene i løpet av februar. Påmeldingsfristen til etablerte arbeidsgrupper blir 31 mars

Tema: Ulikhetens natur - Denaturalisering og komparative (u)muligheter

Utgangspunktet for årskonferansen i 2014 er blant annet det instituttspesifikke utviklingsprogrammet (ISP) i Bergen med fokus på hvordan produksjon av global likhet/ulikhet også innebærer «naturalisering» av sosiale kategorier og differensieringsmekanismer. Konferansen etterspør ulike analytiske og metodiske tilnærminger til slike naturaliseringsprosesser, og ønsker å sette søkelys på hvilke utfordringer globale virkeligheter og nye teoretiske vendinger representerer for antropologiens målsetting om å være en komparativ disiplin.

Med økende sosiale ulikheter globalt og lokalt synes differensieringsmekanismer å legitimeres på nye måter. Sentralt for en del av disse mekanismene er nye teknikker for biologisk, teknologisk og markedsmessig naturalisering, for eksempel gjennom en ekspansjon av sosiobiologiske forklaringsmodeller og bruk av biometriske data, og en økende medikalisering av samfunnet. Slike mekanismer er virksomme ikke bare i produksjon av likhet/ulikhet, men også i prosesser hvorigjennom sosiale kategorier fremstår som objektive og nærmest naturlige. Dette innebærer spørsmål om hvorvidt også likhet gjøres til gjenstand for naturalisering, for eksempel i den nordiske likhetstradisjonen, i den forstand at forskjeller og sosiale ulikheter fornektes eller tildekkes. Et viktig bidrag i forståelsen av ulike former for naturalisering finner vi i Yanagisako og Delaneys analyse av hvordan ulikhet mellom kjønn kan fremstå som naturlig, uunngåelig og/eller gudegitt. Lignende mekanismer aktualiseres i forhold til for eksempel etnisitet, «rase» og klasse, og her synes markedsøkonomien å forsterke en naturalisering av sosial og økonomisk differensiering. For eksempel påpeker Hann og Hart at til tross for de dramatiske sosiale implikasjonene av økonomisk uro, så fremstår markedsmekanismene som noe nøytralt, som en naturlig kraft bortenfor sosial regulering. Dette kan innebære at sosiale kategorier, som for eksempel «fattige», framtrer som naturlig og normalt, noe som igjen kan bidra til at sosialitet og subjektivitet rekonfigureres. Tema for årskonferansen i 2014 har i denne forbindelse en fagpolitisk dimensjon: et fokus på ulike former for legitimering er knyttet til spørsmål om antropologiens samfunnsmessige bidrag – samt hvilke antagelser som ligger til grunn for våre perspektiver.

En legitimering av differensieringsmekanismer gjennom ideer om natur innebærer at natur fremstår som et slags fundament for dannelsen av kultur og samfunn, og likhet/ulikhet overføres til et domene utenfor det sosiale. Dette reiser spørsmål om hva som er betydningen av «natur» og «biologi» ikke bare for ulike styringslogikker, men også for hvordan de gjøres virksomme. Hvorvidt «natur» fungerer som kilde til legitimering vil imidlertid variere, og reiser dermed spørsmål om hvordan og hvorvidt produksjon av likhet/ulikhet henger sammen med produksjon av natur/kultur. I hvilken grad forutsetter en (de-/re-)naturalisering av sosiale kategorier bestemte (euro-amerikanske) forståelser av natur og biologi? Fremveksten og implikasjonene av et euro-amerikansk skille mellom natur og kultur har fått fornyet oppmerksomhet og kanskje særlig i kjølvannet av det som omtales som den ontologiske vendingen. Perspektivismens invertering av forholdet mellom natur (som gitt) og kultur (som variabel) innebærer at forskjell ikke lokaliseres i kultur som i den euro-amerikanske modellen, men i natur. Slike tilnærminger kan bidra til å kaste lys på distinksjonen mellom natur-kultur, bevissthet og materie, ved at empiriske fenomener virker tilbake på teoriens egne fundamenter. Skeptikere vil midlertid innvende at den ontologiske vendingen medfører en de-politiserende fremstilling av forskjeller, ved å innebære en homogenisering av det menneskelige eller en essensialisering av det forskjellige. Enkeltevil dessuten påpeke at den ontologiske vendingen gjør antropologer for opptatt av forskjeller i seg selv, uten at disse i tilstrekkelig grad blir forstått i relasjon til sosiale og politiske regimer.

Slike ulike ståsted reflekterer i stor grad spenningen innenfor sosialantropologi mellom å studere forskjeller i relasjon til ulikhet, versus mer holistiske tilnærminger der man utforsker forskjeller som grunnleggende element i sosial eksistens. Dette berører også spørsmål om hva som skal være betydningen av og premissene for komparative perspektiver i sosialantropologien. Med årskonferansen i 2014 ønsker vi derfor å sette søkelys på hvilke utfordringer globale virkeligheter og nye teoretiske vendinger innebærer for antropologi som komparativ disiplin. Sett fra andre samfunnsfaglige ståsted bedriver sosialantropologer en radikal form for komparasjon, der man gjerne understreker nytten nettopp av å «sammenligne det usammenlignbare». Komparasjon foregår ikke nødvendigvis gjennom kontrast, men like gjerne gjennom analogier. Dette reiser igjen spørsmål om avgrensning av enheter, hvilke antagelser om forskjell som ligger til grunn for våre avgrensninger, og hvorvidt komparasjon bør foregå i «det tykke» eller «det tynne».