Antropolog-portrettet:

Veronica Øyre

Veronica Øyre gir oss et lite innblikk i hvordan hun arbeider som prosjektleder. Hun tar oss med inn i en av bedriftene hun arbeider med og viser oss antropologiens anvendelighet gjennom å sammenlikne sin egen arbeidsprosess med feltarbeidet.

Vero2.jpg

Skrevet av: Veronica Øyre, prosjektleder for bedriftsintern norskopplæring i prosjektet ”Et krafttak for norskopplæringen”. Oslo Voksenopplæring avd. Skullerud, oktober 2008

Arbeidslivspraksis

At antropologien påvirker arbeidet til en antropolog, er for meg åpenbart! Og hvordan jeg utfører min jobb, preges i stor grad av at jeg er antropolog.

En av teoriene jeg benytter i min hovedoppgave om en New Age gruppe i Guatemala, er kroppsliggjøring. Et teoretisk perspektiv der en ser på hvordan mennesker inkorporeres av miljøet kroppen oppholder seg i. Dette er en måte å se mennesker og relasjoner på som også har fulgt meg i arbeidslivet. En kan vel si at jeg har blitt kroppsliggjort av antropologiens teorier og perspektiver.

I arbeidslivet har jeg vært siden jeg var 16 år, altså før jeg så dagens lys på Blindern. Jeg har vært industriarbeider, støttekontakt, servitør, jobbet innenfor psykiatri og jobbet som lærer. På frivillig basis har jeg laget kurs i norskopplæringen og jobbet som flyktningguide i Røde Kors. Nå jobber jeg som prosjektleder for Oslo Voksenopplæring, og jobben jeg utfører er preget av både min utdanning og tidligere arbeidserfaring. I korte trekk handler dette arbeidet om å etablere relasjoner med bedrifter som har en stor andel minoritetsspråklige ansatte og som trenger norskopplæring, men hvordan det gjøres avhenger av prosjektleder, altså av undertegnede.

Et krafttak for norskopplæring – prosjektbakgrunn

”Det gode arbeidsmarkedet har ført til at mange innvandrere går ut i arbeid før de har nådd et norsknivå som gir mulighet til å kunne avansere i arbeidet eller få en fast tilknytning til arbeidsmarkedet. Det er vanskelig for mange å forsette med norskopplæring når de er i fulltidsarbeid og samtidig har en familie å forsørge.” (Utdrag prosjektbakgrunn fra UDE).

Målsetningen med prosjektet er at ansatte i bedrifter skal få bedre norskkunnskaper og et grunnlag for å mestre jobben enda bedre. Å lære norsk på arbeidsplassen kan også styrke arbeidsmiljøet og kommunikasjonen mellom de ansatte og bedriften. Bedre norskkunnskaper gir økt mulighet for å opparbeide seg et sosialt nettverk på og utenfor jobb, og kan gi økt følelse av mestring i jobb- og livssituasjoner. Prosjektet omhandler altså å jobbe for arbeidsintegrering, samt sosial integrering for minoritetsspråklige ansatte i bedrifter, ved å skolere dem i arbeidsnorsk.

Som prosjektleder skal jeg:

  • kunne tilby ansatte i privat og kommunale bedrifter norskoppplæring tilpasset deres behov for språk- og kommunikative ferdigheter på arbeidsplassen.
  • finne fram til samarbeidsformer og organisasjonsmodeller for hvordan den kommunale opplæringen av minoritetsspråklige ansatte kan tilrettlegges på arbeidsplassen relatert til bransjen de jobber i.
  • kunne tilby ansatte gratis opplæring, uansett rettigheter, mot at bedriften stiller praksisplasser til rådighet for andre deltakere i norskopplæringen.
  • øke Oslo Voksenopplæring sinkompetanse som skal videreføres i organisasjonen etter prosjektperioden.

På feltarbeid i bedriften

Min jobb kan i stor grad sammenlignes med prosessen under et feltarbeid og prosessen medå jobbe med en hovedoppgave. I dette arbeidet må jeg først finne potensielle bedrifter, for så å opprette en kontakt. Når relasjonen er etablert begynner jeg med kartlegging av bedriften. En kartlegging av bedriften kan sammenlignes med å være i felten. Forut for ”feltarbeidet” må jeg orientere meg om bedriften, og sette meg inn i hvilken type bedrift det er. Når jeg ankommer felten kartlegger jeg kommunikasjonsformer, tekstunivers og arbeidsforhold. Deretter starter en kartlegging av de minoritetsspråklige ansatte for å finne ut av hvilke behov som finnes. En kartleggingssamtale består av å finne muntlige og skriftlige behov som den enkelte har. Dette for å skreddersy kurset slik at undervisningen blir tilpasset bedriften og hver enkelt deltakers behov.

Den første bedriften jeg gikk inn i var Posten Norge avdeling Postens Godsenter, en bedrift der etnisk norske er i mindretall. Forut forvårt samarbeid har Postens Godssenter gjennomført tiltak for å tilrettelegge bedriften i samsvar med det kulturelle og religiøse mangfold som finnes. De har huk-toalett, bønnerom og de opererer med noe de kaller rasismefrie soner.

Jeg hadde gode relasjoner med ledelsen i Posten, men ledelsen kjente ikke bedriften slik som majoriteten i bedriften gjorde. Jeg trengte å finne informasjon om bedriften fra dem som jobbet ”på gulvet”, for å få et større perspektiv på hva bedriften trengte. Selv om jeg var en anomali i bedriften, ønsket jeg å få ett ben både i ledelsen og ”på gulvet”. Ved å etablere en prosjektgruppe, som jeg valgte å kalle ressursgruppen, fordi gruppen var en ressurs både for meg og for bedriften, fikk jeg et ben i hver post. Utvalget til ressursgruppen var basert på kartleggingssamtaler. Jeg kartlagde 47 personer i bedriften og i prosessen oppdaget jeg noen få som ikke trengte norskopplæring. Fire av de ansatte hadde svært gode språklige ferdigheter både muntlig og skriftlig, og trengte dermed ikke et tilbud. Disse fire menneskene ble til ressursgruppen, siden de hadde en unik kompetanse som var fruktbar både for meg og for bedriften.

Ressursgruppen har vært svært nyttig både for bedriften og for prosjektet. Agenda for ressursgruppen har blant annet vært å lage en arbeidsordliste for bedriften, som har vært nyttig både for undervisningen og for nyansatte i bedriften. I ordlisten kan en nyansatt lettere finne ut av avdelinger og det interne postspråk. En ordliste som dekker arbeidsord på norsk, samt bedriftens eget språk. På våre møter har vi også diskutert arbeidsintegrering og utfordringer som en flerkulturell bedrift møter. Dette har ført til en synliggjøring av hvilken kompetanse bedriften selv besitter angående flerkulturelle utfordringer, samtidig som ressursgruppens deltagere har fått ny kunnskap og erfaringer ved å delta i et prosjekt. Det har vært en total vinn-vinn situasjon. For å tilegne meg kunnskap om bedriftens behov i forhold til arbeids- og språkintegrering var det naturlig for meg og finne lokal kunnskap gjennom ressursgruppen. Det ble en nødvendighet, for å oppnå et fullkomment resultat. Denne måten å arbeide og tilnærme seg på viser hvordan min antropologiske bakgrunn er relevant og ikke minst nyttig i en slik jobb.

I mitt arbeid må en også jobbe selvstendig, som er en evne en tilegner seg under et feltarbeid. Når en drar på feltarbeid, jobber en faktisk helt alene, finner strategier og analyserer alene. Denne måten å jobbe på gir verdifull erfaring, noe jeg spesielt ser i jobben jeg har i dag.

Kontaktinformasjon

Veronica Øyre

Prosjektleder

Krafttak; Bedriftsintern opplæring Oslo Voksenopplæring Skullerud

E-post

Tlf: 94142563

Nettside