Antropolog-portrettet:

Rune Tjelland

Kulturstudier har gjennom åtte års virksomhet tilbudt studier i sosialantropologi ved sine studiesentre i Nicaragua, Vietnam og India. En uforholdsmessig stor andel av Kulturstudiers studenter har gått videre til hovedfag og mastergrads-studier i sosialantropologi ved de norske universitetene. Månedens antropolog, Rune Tjelland, mener dette skyldes den unike studiesituasjonen ved Kulturstudiers studiesentre.

Kulturstudier- et frigjøringsprosjekt?

Skrevet av: Rune Tjelland, kulturstudier, juni 2005

Jeg, Rune Tjelland, er grunnlegger og arbeidende styreformann i Kulturstudier AS. Selv om jeg er sosialantropolog, har denne utdannelsen liten betydning i mitt daglige virke i Kulturstudier. Kulturstudier er en samfunnsvitenskaplig utdanningsinstitusjon, og min rolle ligner mest på rollen til en rektor som savner en kontorsjef, og minst på rollen til en forsker.

Kulturstudier skiller seg fra annen høyere norsk utdanning bl.a. ved at våre campus er lagt til tropene. Per i dag har Kulturstudier egne studiesentre i Nicaragua, Vietnam og India. På studiestedene kommer vår antropologiske ballast til nytte, og jeg tror ikke vi ville klart å etablere den type studiesentere vi ønsker uten våre kvalitative tilbøyligheter. I tillegg til studier i sosialantropologi tilbyr vi universitets- og høgskolestudier i religionsstudier, utviklingsstudier, psykologi, spansk og latinamerikastudier. Studiene tilbyr vi i samarbeid med norske universiteter og høgskoler som utsteder studiepoengene. På alle tre studiestedene samarbeider vi med lokale universiteter eller forskningsinstitutter.

Kontoret i Markveien 1 i Oslo drives av meg selv og daglig leder, Henrik Heggemsnes. I løpet av et år er ca 50 mennesker engasjert herfra på kortere og lengre oppdrag som lærere og administratorer med mer. Nesten like mange er ansatt lokalt på studiestedene. Kulturstudier eies av fem sosialantropologer og en religionshistoriker. Tre av disse er forskere. Med vår bakgrunn fra universitetet besitter vi en stolthet som setter akademisk og pedagogisk kvalitet i høysetet.

Kulturstudier AS ble til som et personlig frigjøringsprosjekt. Etter at jeg avsluttet hovedfaget på UiO i 1995 (Political brokerage – Rural activists and peasant mobilisation in Northeast Thailand) gikk jeg til jobb som rådgiver i Forskningsrådet. Tiden i en stor byråkratisk organisasjon vekket i meg et sterkt ønske om å selv bestemme over egen tid og kreativitet. Til min store overraskelse har jeg mislyktes med å ta kontroll over tiden, men meningsinnholdet i hverdagen gjør at jeg nå betrakter frigjøringsprosjektet som en middels stor suksess.

Suksessen bygger på en enkel observasjon: Utdanning er mer enn studier. Det vil bl.a. si at studenter gjerne vil, og har godt av, å reise mens de studerer. Våre studenter er opplagt ubetinget enige i dette. I ettertid har også universitetene selv blitt politisk pålagt å legge til rette for delstudier i utlandet.

Å studere sosialantropologi i India gir studentene en mulighet til bedre å forstå hvordan antropologisk kunnskap produseres. Det er lettere for foreleserne å ta studentene med backstage i forskningsprosessen, både fordi det er lett å være nysgjerrig når kontrastene er store, og fordi studentene hver dag opplever oversettelsesproblematikk i møte med lokalbefolkningen.

Det varierer i hvilken grad den enkelte student utnytter muligheten til bedre å forstå lokal kultur og den kronglete veien fra observasjon av levende liv til vitenskapelig tekst. Men generelt deler alle interessen for faget, slik at distinksjonen mellom undervisning og fritid blir mindre. Studentene pirrer hverandres nysgjerrighet, og sammenhengen mellom litteratur og lokal kultur blir diskutert i alle fora.

Dette mener jeg er hovedårsaken til at en så uforholdsmessig stor andel av norske hovedfags-/mastergradsstudenter i sosialantropologi er tidligere Kulturstudierstudenter. Av de 15 studentene som deltok første semesteret vi arrangerte studier i sosialantropologi er i dag alle 15 blitt sosialantropologer.

I løpet av et semester i India gjennomgår studentene undervisning i 30 studiepoeng hver. Til sammen utgjør studietilbudet vårt i sosialantropologi hvert semester 60 studiepoeng på 1000- og 2000-nivå. Våren 2005 har vi hatt 82 studenter på sosialantropologi. Undervisningen er inndelt i seminarer og forelesninger. Seminarlærerne tilbringer hele semesteret sammen med studentene. Foreleserne kommer gjerne for to uker av gangen og avløser hverandre.

Listen over prominente norske sosialantropologer som har forelest i India er lang, fra gamle nestorer, som Axel Sommerfelt og Arne Martin Klausen, til de unge lovende, som Thorgeir Kolshus og Rune Flikke. Tilbakemeldingene fra disse er udelt positive, og alle vil tilbake. Vi får mye ros for den virksomheten vi driver, både fra foreleserne og fra svært takknemlige studenter.

Studiesenteret i India ligger i landsbyen Chinna Veerampatinam. Hver morgen tar skolebussen oss de 10 kilometerne fra bostedene inne i Pondicherry by ut til studiesenteret. Senteret ligger på en halvøy i lagunen, i særdeles vakre og harmoniske omgivelser. Der har vi en kokoslund med stor kafeteria og fire store forelesningssaler spredt ut over et stort område. Alle husene er paviljonger med murgulv og stråtak. Ingen av byggene har vegger, så den svale brisen fra havet holder oss klare i hodet. Husene er oppkalt etter våre favorittlærere; Axel Sommerfelts Hus; Halvard Vikes Hus, m.fl. I løpet av 7 år i India har vi blitt en selvfølgelig del av Pondicherry og landsbyen, og personlige og institusjonelle relasjoner har blomstret.

I all hovedsak har vi fra starten blitt møtt med glede og velvilje fra det sosialantropologiske etablissementet ved universitetene. Ettersom flere og flere har undervist for oss i India har velviljen bare økt. Men det har også vært skeptikere, som har det til felles at skepsisen gradvis har forsvunnet etter hvert som skeptikeren har fått innsikt i virksomheten.

Kvalitetsreformen ble en stor utfordring for oss. Da vi startet virksomheten tok studentene grunnfags- eller mellomfagseksamen etter hjemkomst til Norge. Det var ingen fremmøteplikt på Universitetet og ingen obligatoriske innleveringer. I dag er vi avhengig av at universitetene er fleksible og lar Kulturstudiers studenter gjøre innleveringer fra India. Sosialantropologisk institutt ved NTNU har vært svært imøtekommende på dette punktet, og derfor tar alle våre sosialantropologistudenter nå eksamen ved NTNU.

På sikt har Kulturstudier to hovedambisjoner innen sosialantropologi: Vi ønsker å opprette et internasjonalt studietilbud i medisinsk antropologi i India, hvor vi allerede har indiske og franske samarbeidspartnere i India og arbeider med å få ett eller flere av de norske sosialantropologiske instituttene med på dette; den andre ambisjonen er, bl.a. i samme sammenheng, å være sekretariat for søknader om forskningsmidler med deltakelse fra norske og utenlandske universiteter.

Inntil nylig har undervisningsspråket utelukkende vært norsk. Siden 2004 har vi tilbudt utviklingsstudier på engelsk i Vietnam og har dermed kunnet trekke inn studenter og lærere fra Vietnam og resten av verden. På sikt vil vi tilby flere studier på engelsk.