JOHANNES ELGVIN

 johannes_elgvin.jpg

Navn: Johannes Elgvin, Cand.polit., SAI, UiO

Stilling: Seksjonsleder hos Seksjon for forskning og kommunikasjon ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

Masteroppgaven: En kvalitativ studie av en islamsk menighet/bevegelse (tyrkisk)

For meg handler antropologi i bunn og grunn om å være empirisk orientert. Samtidig gir antropologien meg verktøy til å systematisere, fortolke og teoretisere ulike empiriske erfaringer og data som jeg vil. I dagens samfunn med et økende fokus på «big data» blir antropologiske studier et svært viktig supplement.

I dag har jeg flere oppgaver som seksjonsleder. Jeg leder fakultetets forskningsadministrative nettverk (FANE), koordinere fakultetets forskningsadministrative støttetjenester, har ansvar for fakultetets forskningsformidling og internkommunikasjon og så skal jeg bidra med lederstøtte til fakultetets dekanat.

På hvilke måter tenker du at antropologi er relevant i jobben din: Sosialantropologien lærte meg å stole på empiriske erfaringer. I tillegg lærte jeg å samle og systematisere empiriske data, og ikke minst strukturere og analysere disse.  De fleste antropologer har trent mye på tekstlig formidling og det å kunne skrive er viktig i jobben min.

Jeg kan ikke se at det er noen spesielle utfordringer som en følge av at jeg er skolert i antropologi. Men jeg jobbet lenge blant økonomer og da var det litt vanskelig å henge med på metodedelen under fagseminarer. Matematisk modellering er ikke det som ligger nærmest antropologifaget akkurat.

5 KORTE:

1: Beste monografi

«In search of respect» av Philippe Bourgois. Jeg blir alltid imponert over antropologer som klarer å få innpass i vanskelig tilgjengelige miljøer/felt.

2: Beste minne fra et feltarbeid

Jeg hadde feltarbeid i en islamsk menighet. Jeg husker godt da jeg mot slutten av feltarbeidet fikk informasjon om hva de egentlig trodde på og ble innvidd i hatimritualets egentlige betydning og mening. Denne kunnskapen hadde jeg ikke fått uten et langvarig feltarbeid!

3: Favoritt etnografisk region

Av en eller annen grunn er det New Guinea. Kanskje på grunn av grisefestene.

4: Mest interessante antropologisk tema

Kulturell-modell teori sett i forbindelse med kunnskapskonstruksjon.

5: Hvilken antropolog har betydd mest for deg / hvorfor

Jeg må nevne to: Jeg brukte kulturell-modell teori i hovedoppgaven min. Derfor ble Bradd Shore en utrolig viktig antropolog for meg fordi han fremmer en analytisk innfallsvinkel der samspillet mellom det kollektive og det private tillegges mer vekt enn tidligere forskning med samme teoretiske rammeverk gjør. Men jeg kommer heller ikke utenom Fredrik Barth og særlig om kunnskapskonstruksjoner og kunnskapsoverføring som for meg ble høyst relevante eksempler jeg kunne sammenligne min egen empiri med. Dessuten er det svært underholdende og interessant å lese Barth og se hvor mye han faktisk har betydd for faget vårt.