Antropolog-portrettet:

Jørn C. Øwre

jornfoto3.JPG

Skrevet av Jørn C. Øwre, arbeider i organisasjonen Verdens Barn, mai 2006

Jeg må vel si litt om meg selv og jeg har lyst til å si litt om mine tanker om antropologi anvendt i næringslivet. Jeg tar utgangspunkt i eget feltarbeid og senere arbeidserfaring for å gi dere et innblikk i og den logiske progresjonen fram til at har jeg endelig slått meg til ro med mindre inntektsbringene sysselsetning som prosjektleder for humanitære hjelpeprosjekt i organisasjonen Verdens Barn. Vi driver prosjekter rettet mot barns oppvekstvilkår i Sør – Afrika, India, Romania, Kina, Thailand, Nord- og Sør- Korea. Det er tilfredsstillende å oppleve at ernæring, medisin og skolegang gitt med tett oppfølging på mikronivå, gir tydelige resultater på makronivå.

Jeg var ansatt på SAI i to og et halvt år som seminarlærer for grunnfag. Sammen med Cicilie Fagerlid var jeg ansvarlig for unnfangelse, oppfostring og evaluering av første generasjons e-læring for mer eller mindre datavennlige grunnfagsstudenter. Ytterligere presentasjon av meg selv er såpass kvalitativt kompleks at det får gjøres hånd til hånd.

Etter fine år, spennende læring og luksusen av å kunne tenke lange abstrakte resonnementer med nyanser, ble jeg trukket inn i arbeidslivet. Jeg søkte NGO’er over en lav sko først, men i motsetning til mange andre, var min utdanningsbakgrunn mest salgbar i næringslivet. Her skal jeg forsøke å riste av meg de ensretta tankebanene som forståelse formet av powerpoint skaper, og dele noen tanker om læring og næring for en antropolog i møtet med privat sektor.

Mening i arbeidslivet

Kunnskapen (som tema) stod for meg som det som kunne fylle et arbeidsliv med mening, og jeg ble betatt og forført. Det buldret og braket i feltet, næringslivet var med og akademikere fikk stor anerkjennelse. Med sterk iver og godt kontaktnett fant jeg spennende spørsmål og informanter med engasjement. Med utgangspunkt i et offshorekonsern med tilstøtende bedrifter innenfor IT, organisasjonskonsultasjon og teknologi, ble det jeg definerte som den kunnskapsintensive næringsklyngen satt under lupen gjennom feltarbeid og hovedoppgave.

Noen illusjoner fattigere og med mange tungt fordøyelige kameler innabords har jeg sagt mitt foreløpige om ikke endelige farvel til næringslivet. Jeg har jobbet som konsulent og hatt spennende oppdrag som har sysselsatt mye antropologisk innsikt. Jeg har gledet meg over at vi har Verktøy til å forstå med og Grep til å handle med:

  • Begrepsavklaring
  • Metodikk
  • Empiri med analyse
  • Konklusjoner
  • Modeller
  • Alternative tilnærminger

Dessverre ble gleden over dette langt ifra nok for meg. Jeg har i stor grad opplevd mitt virke i møte med norsk og internasjonalt næringsliv som et uendelig behov for kontinuerlig å oversette kvalitativt baserte analyser til folk forplantet i en numerisk rasjonalitet. – For så å måtte fire på faglig kvalitet i mine egne opplegg. Og verre enn det; meningsinnholdet i å framskaffe viten som gjør at folk som allerede tjener svært mye penger, kanskje skal kunne tjene litt mer- har blitt en skygge underveis.

Vi antropologer sitter på masse kompetanse som er etterspurt og som kan gi oss spennende arbeidsoppgaver. Dette gjelder både i forhold til myke sider av virksomheter som sosial ansvarlighet og integreringsaspekter, men også beinharde, profitt-økende verkebyller for forretningsdrift. Kjapt tenkt igjennom og summert opp, kan jeg nevne:

  • Salg og markedsføring på tvers av kulturelle skillelinjer
  • Krysskulturell Kommunikasjon
  • Kulturelle forskjeller
  • Språkbarrierer
  • Skape felles verdigrunnlag
  • Kulturskifte- en gjennomgående sosial og organisatorisk forandring

Rett og slett forståelse av hvordan all villet, økonomisk virksomhet i bunn og grunn dreier seg om mennesker i møte med andre mennesker og hva de egentlig driver med – Antropologen, om han spiller på lag og lærer kodene, kan altså være næringslivets skarpeste våpen.

Oppfattning av virksomhetens egenart

For å sette litt empiri på denne påstanden vil jeg nedenfor gi en liten gjennomgang av hvordan oppfattelser av virksomhetens egenart kan være fra andres ståsted. Dette med bakgrunn i kunnskapen som etableres og forvaltes i bedrifter og organisasjoner jeg gjorde feltarbeid i. Mulig det blir noe ”gresk” i en virkelighet hvor noen sier ”contents” når de mener innhold og andre sier ”struktur” når de mener stålkonstruksjoner, men det som oppfattes situasjonelt og segmentært må også forstås i totale kontekster om tilbakeføringsevnen til anvendt antropologi skal kunne selges som etterspurt vare utenfor akademia.

Kvantifiserbare data er måten usikkerhet i beslutningsprosesser kan minimeres. Innenfor økonomiavdelingene regnes det og regnes det. Hva kan kostnadene være hvis prisen er x? Eller hva er avkastningen på hver aksje sett i forhold til prisen på aksjen (P/E tall). Med årets inntjening, uten hensyn til inflasjon, hvor mange år vil selskapet bruke på å gi deg en samlet fortjeneste per aksje som "tjener inn" dagens aksjekurs? Det vil si: Prosenten som aksjekursen forrentes med per år.

Til dette arbeidet benytter økonomer og analytikere seg av en sammensatt metodikk for hvordan man kan regne på hva. Formlene er lange og komplekse og de står i systemer som er grundig utarbeidet. Men de har til felles at ingen av dem kan skape sikkerhet, for de handler om numerisk operasjonaliserte parametere som ligger til grunn for analytikernes forventninger. Altså; det er tall som skal støtte tro for å si hvordan framtida kanskje kommer til å se ut. En antropolog vil nok knytte assosiasjoner til egen verktøykasse og analyser av fenomener i sin totale sosiale kontekst når han/hun hører om bedriftenes fundamentalanalyser. Fundamentalt ved disse er det at de består av en rekke operasjonaliseringer av numeriske parametere som (tilsynelatende) skal dekke bedriftens aktiviteter i sin totale kontekst (ref: Totale regnskap)

For ledelsen i bedriften finnes det blant annet MIS: Management Information Systems. De er Administrative EDB -systemer (IS) og ikke Ledelses Informasjons Systemer (LIS), som er mer beregnet på ledelsens økonomiske disposisjoner. Her har man fått med de strategiske aspektene av konsekvenser valg kan få. Dette innebærer at man i tillegg til kost/nyttevurderinger også gjør framtidige planleggingsprosesser numerisk operasjonaliserbare. Har man disse analysene i orden, er det gode sjanser for at markedet vil tro at bedriften gir god ROI (return on investments). IS er på alle nivåer og går på tvers av alle fagretninger. Informasjons Styring er godt satt i system i bedriften og oljenæringen generelt. Det er utarbeidet et planverk som skal forene alle de forskjellige avdelingers og prosjekters spredning av informasjon og sørge for at den samordnes med organisasjonens overordnede mål og visjoner. Som en av mine informanter sa det: ” Uten planverk, vil vi lett få suboptimalisering”

Geologene strever med å få oversikt over sine ansvarsområder gjennom å skape gode petrofysiske og reservoartekniske data for å kunne gi prognoser for framtidig utvinning og dermed gi beslutningsgrunnlag for framtidig feltutvikling. Deres arbeidsoppgaver består for eksempel i å redusere usikkerheten i eksperimentelt bestemte reservoarparametere, for disse skaleres opp og gir grunnlag for analysene av hvilke teknologiske løsninger som kan anvendes og til hvilket kostnadsnivå oljen kan utvinnes. De søker å operasjonalisere numeriske parametere for sokkelens geologiske egenart. Dette har jeg ved flere anledninger hørt omtalt som (og sett på dataskjermer) kvantitativ modellering av mønstre i kaos.

Etableringen av kunnskap

Å forstå hvordan kunnskap etableres er å forstå ekstremt komplekse og kvalitative prosesser som innebærer sosiale, kulturelle, organisasjonelle og situasjonelle faktorer. Kunnskap etableres gjennom eksisterende konseptuelle rammeverk og prosedyrer, og påvirkes av ferdigheter, omgivelser, opplevelser, interesser, ressurser og samhandlingsmønstre.

Bedrift som felt for vitenskapelige undersøkelser er etter min mening et område hvor antropologisk forståelse og metode har mye å tilføre. Tian Sørhaug skriver i ”Om Ledelse” at økonomisk virksomhet i siste instans dreier seg om konkrete former for organisering av menneskelig aktivitet. Det er nettopp ut fra dette synet det blir klart hvor antropologiske studier av bedrifter kan bidra. Samhandling i og mellom grupper innenfor, og i grensekontakt utenfor en definert arena, er et felt hvor deltakende observasjon og antropologisk forklaringskraft i forhold til sosialt betydningsfulle prosesser, kan gi betydelig innsikt.

Innsikten Sørhaug gir gjennom å se økonomisk virksomhet som organisering av menneskelig aktivitet, utleder han videre og viser hvordan antropologisk metode (i følge han) er egnet til å behandle denne som totale fakta (Mauss 1966.) Han ser det som: ”…et metodisk utgangspunkt som holder fast i sosiale fenomeners konkrete, dvs. kvalitative og sammensatte (multiplekse), karakter” (Sørhaug 1996) Dette setter lys på en annen del av utfordringen jeg har skissert; Organisasjoner består av mennesker, og sosiale prosesser arter seg ikke identisk innenfor to arenaer. En kategorisering av verdier (1) ment å være gyldig på tvers av organisasjoner, kan bidra til å gjøre beskrivelsene fremmede for de studerte individene, og de som i annen rekke blir ”offer” for tilbakeføringen av studienes konklusjoner. Som arbeidstaker i en organisasjon er man selv med på å drive og oppfatte sosiale prosesser. Nye arbeidsformer og fokus som innføres, og ikke stemmer overens med erfaringer man har fra sin egen arbeidssituasjon (og dermed de sosiale prosessene), er lett å avfeie som uanvendelige.

En antropologisk forståelse av en organisasjon vil (om den er tilfredsstillende utført) kunne fange opp hvilke sosiale fenomener som er betydningsfulle for samhandling mellom medlemmene. Utover en akademisk dypere forståelse av livet i en organisasjon vil man her kunne styrke anvendbarheten av forskningen som gjøres innenfor feltet. Et uttrykkspar Sørhaug (2’96) benytter om kjønn, kan om det overføres, (med fare for å miste den mening han har lagt i det) illustrere hva en antropologisk tilnærming har å tilføre i forståelsen av organisasjoner: Organisasjon og ledelsesteorier er noe for andre gjennom å være noe for seg selv. (jmf. Melhuus ’98 om universitetet som noe for seg selv.) Det vil si at man ved å komme opp med nye teorier om ”Lærene Organisasjoner” er så strålende at bedriften ikke har råd til å se bort fra dem. I disse tilfellene risikerer man at medlemmene ikke kan ”føle seg hjemme” i den virkelighet teorien forespeiler. Ved å komme frem til analyser, og bygge teorier fra totale fakta (i Sørhaugs forstand) vil antropologien kunne: Være noe for seg selv gjennom å være noe for andre. Gjennom å se på sosialt betydningsfulle fenomener og hendelser kan man produsere analyser og teorier som innlemmer nettopp dette sosiale og (emisk) virkelighetsnære som medlemmene kan ”føle seg hjemme i.”

Godt er det at mer enn klare konklusjoner, bør målsetningen være analytisk portrettkunst (igjen Sørhaug) som kan gi oss bredt og godt grunnlag for beslutninger. Derfor tilbyr jeg ikke mer i denne lille fortellingen annet enn at man får teste seg selv; måle sitt virke mot sine materielle behov og krav til meningsfylde. Livskvalitet er jo tross alt et spørsmål om emisk oppfatning.

Note:

(1) Dette er ikke en argumentasjon for eller imot kvantitativ metode, de fleste organisasjonsteoretikere legger sterk vekt også på kvalitative former for datainnsamling.

e-post: jorn.owre@verdensbarn.no