Antropolog-portrettet:

Hilde Lerfaldet

Hilde Lerfaldet hadde lyst til å bruke antropologien i ”den moderne verden”. Et semester ved Prosjektforum fornyet hennes inspirasjon i så henseende. Selv om Hilde Lerfaldet mener at samfunnsvitere, generelt sett, kunne vært rustet til jobben i Rambøll Management, benytter hun seg konkret av antropologien i hverdagen. Antropologien kommer særlig til sin rett under jobbrelaterte turer der hun møter mennesker som er involvert i de ulike prosjektene.

Hilde_Lerfaldet.JPG

Skrevet av: Hilde Lerfaldet, konsulent i Rambøll Management, april 2007

Mitt forhold til antropologi

Jeg var blant dem som etter et kreativt år på folkehøyskole ikke visste hva jeg skulle bli når jeg ble stor… Dermed satt jeg meg ned med universitetets studiekatalog og valgte det faget som virket mest spennende – antropologi. Sies det ikke at man blir lett forelsket i det første faget man prøver? Jeg ble nå i hvert fall litt betatt, om enn ikke helt overbevist (med NTNUs strålende tilbud om 1,5 times undervisning i uka og de fleste tekster fra 70-tallet). Og jeg hadde fortsatt mine tvil i det videre løpet, tatt i betraktning fagets nesten arrogante holdning til sine samfunnsbidrag sett i forhold til andre fag og fagets hang til ”det autentiske fremmede”. Misforstå meg rett, jeg har alltid vært nysgjerrig på ”de andre” og det er nok nettopp derfor jeg har fortsatt å studere antropologi. Likevel mente jeg at det, særlig på universitetet, var en tendens til at man tenkte litt for tradisjonelt i forhold til hva antropologi kunne brukes til. Jeg hadde lyst til å bruke antropologi i ”den moderne verden”, og mener fortsatt at et antropologisk perspektiv kan bidra på utrolig mange måter på mer tradisjonelle arenaer i arbeidslivet i Norge. Et halvår på prosjektforum inspirerte meg, og jeg tok motivert til på mastergraden.

Konsulentbransjen

Spranget fra lesesalsplassen over til konsulentbransjen, var kanskje stor. Men med litt flaks, god timing og forhåpentligvis noe talent, havnet jeg i Rambøll Management etter ferdigskrevet oppgave om integreringsprosesser i Norge (nærmere bestemt introduksjonsprogrammet). Jeg hadde faktisk vært nysgjerrig på konsulentbransjen i flere år, blant annet fordi tanken på tverrfagligheten, at man kobler ulike utdannelsesbakgrunnen sammen til løsing av konkrete oppgaver, virket veldig spennende. I tillegg hadde og har jeg en forkjærlighet for prosjektarbeidsformen, fordypningen og intensiteten, den utstrakte graden av samarbeid. Derfor var det midt i blinken å finne et konsulentselskap, men som i tillegg hadde en noe annen vinkling enn de aller fleste - med sitt sterke fokus på offentlige virksomheter og samfunnsfaglige problemstillinger.

Antropologi på jobben

I starten av mitt arbeidsopphold på min nåværende arbeidsplass, bar jeg tydelig preg av å være en ferskpresset antropologistudent. Jeg var veldig opptatt av hva som skjedde i kulissene og følte nærmest at jeg var på feltarbeid. Da jeg kom hjem fra en dags arbeid, fikk jeg abstinenser av å ikke skrive feltnotater! Et halvt år etter kan man trygt si at jeg en av dem, jeg har blitt adoptert og har selv adoptert tankesett og arbeidsmåter. På den måten kan man si at mitt kritiske/iakttagende blikk har blitt sløvet, men jeg har i hvert fall en bevisst holdning til det. Og det leder meg inn på det jeg tror mange antropologer gradvis innser i sitt møte med arbeidslivet, nemlig at det er en stor utfordring å være tro mot tillærte antropologiske metoder i et arbeidsliv, med tidsfrister og økonomi å forholde seg til.

Inspirert av en debatt i det studentdrevne diskusjonsforumet ”Antropologer i arbeid”, vil jeg også hevde at møtet med andre fagretninger er en stor utfordring. Mens samarbeid med personer med ulike fagbakgrunner kan være svært fruktbart og spennende, har det i hvert fall i mitt tilfelle ført til en del selvransakelse av min faglige integritet. Jeg vil som det ble nevnt i diskusjonsforumet, hevde at det er en tendens til selvutslettelse av det antropologiske i arbeidslivet. Med det mener jeg at det er vanskelig å skulle forsvare sitt fag og dets metoder i møte med andre mer velkjente fag, og at det krever enorm selvtillitt og overtalelsesevne til å skulle trumfe gjennom sine egne holdninger. Den erfaring gjorde jeg meg første gang i Prosjektforum, der jeg samarbeidet med statsvitere, samfunnsøkonomer osv. I idémyldringsfasen av dette studiet, ble det myldret om ulike måter å gå frem på i datainnsamlingen. Jeg foreslo nærmest instinktivt at man måtte ut til en arena ”der det skjedde” (i dette tilfellet kommuner), men innså velvillig i den påfølgende debatten at det ikke ville la seg gjøre. I ettertid innser jeg at et slikt studie ville gitt enorm tyngde til våre analyser, når vi ellers var avhengige av å stole på det folk sa de gjorde, fremfor også å se det i praksis. Slike problemstillinger møter jeg også på i mitt arbeid, og jeg tror det vil være en stadig utfordring å bevare det faglige antropologiske blikket på arbeidsplasser som ikke er direkte forskningsrelaterte.

Mitt daglige arbeid

Når det er sagt, preger min fagbakgrunn meg i tilnærmingen til ulike problemstillinger og løsningen av oppgaver også i dag. I mitt daglige arbeid utfører jeg et bredt spekter av arbeidsoppgaver. Jeg arbeider som konsulent i research avdelingen i Rambøll Management, som hovedsakelig gjør evalueringer og analyser for offentlige virksomheter. Vi arbeider særlig innen områdene integrering, utdanning, arbeidsmarked og helse/sosial-området, og jeg deltar eller har deltatt i prosjekter på alle disse områdene. Ofte dreier våre oppdrag seg om å vurdere hvordan ulike igangsatte velferdsordninger fungerer, og prosjektforløpet inneholder mange ulike elementer. Dette muliggjør at jeg får brukt mange ulike sider av det en mastergrad i antropologi har trent meg til. For det første er jeg aktivt med i datainnsamling, som ofte innebærer mye reising og oppsøking av involverte parter rundt om i Norges land. På slike turer møter og snakker jeg med mennesker med svært varierende bakgrunn og funksjon, alt fra den arbeidsledige rusmisbrukeren til politikkutformeren. Det er særlig i slike situasjoner at antropologien kommer til sin rett, men hensyn til å evne og se noe fra ulike aktørers synsvinkler og å kunne kommunisere med så ulike type mennesker (som faktisk ikke er alle konsulenter forunt…), å forstå bakgrunnen for folks holdninger. Det handler om å skape et møte som inngir til tillitt og deling av kunnskap, samtidig som man må kunne se bak ordene. Dette er også enormt viktig i salgssituasjoner og i kundemøter generelt. Det er helt vesentlig å kunne vise interesse og å lytte til kunden for å forstå dens behov, og her mener jeg min trening gjennom feltarbeidet har gitt meg særlig god erfaring. Det har gjort meg trent i å forstå interaksjonen mellom oss og kunden - å forstå når man skal gripe inn og når man skal holde munn. I tillegg har det gjort meg oppmerksom på det som skjer kundene seg i mellom, som kan gi oss som oppdragstaker svært viktig informasjon om hvordan man skal gå frem og hvilke behov de enkelte aktører har.

I tillegg innebærer en evalueringsprosess analysearbeid og en skriveprosess, som gjør at jeg får brukt andre sider av min utdannelsesbakgrunn enn til de rent empiriske undersøkelsene. Man kan hevde at det først og fremst er min mastergrad i samfunnsvitenskaplige fag, uavhengig om det er innen statsvitenskap eller antropologi, som har gjort meg rustet til en jobb i denne bransjen. Dette kan jeg til dels si meg enig i, i tillegg til at personlige trekk også teller mye. Samtidig vil jeg hevde, og som jeg har forsøkt å vise her, at jeg helt konkret bruker min bakgrunn fra antropologien i mitt arbeid som konsulent hos Rambøll Management.

Hilde Lerfaldet (hilde.lerfaldet@r-m.com)