Antropolog-portrettet:

Halvdan Haugsbakken

Halvdan Haugsbakken er utdannet fra Universitetet i Bergen. For tiden jobber han som forsker i SINTEF Teknologi og samfunn, gruppe for skole- og utdanningsforskning. Her jobber han med utviklingsprosjekt, evalueringer av lokale og nasjonale tiltak og forskning innenfor utdanningssektoren. Haugsbakken jobber spesielt med tematikker innen internasjonal migrasjon, der idrett og flyktningproblematikk er spesialfelt. Hans råd til antropologer i arbeidslivet er å skaffe seg den antropologiske verktøykassa, og som han skriver: ”Det viktigste verktøyet er å tørre. Vær uredd og ta initiativ. Det er ikke noe minus at man liker å ekspandere inn i felt man ikke vet noe om.”

Skrevet av Halvdan Haugsbakken, forsker ved SINTEF Teknologi og samfunn, gr. f. skole- og utdanningsforskning, oktober 2007

Halvdan_Haugsbakken.JPG

Fra flymat-pakker til utdanningsforsker

I denne spalten har jeg blitt bedt om å dele mine erfaringer som antropolog i arbeidslivet. Som antropolog har jeg gjennomgått en noe bisarr reise etter hovedfag. Den begynte som flymat-pakker og endte som utdanningsforsker i SINTEF. Viktigste konklusjon fra reisen: Jeg har alltid hatt bruk for antropologisk kunnskap.

Da jeg vokste opp, var drømmen en militær karriere i marinen. Jeg skulle bli offiser. Men skjebnen ville det annerledes. Jeg ga blanke i opptaksprøvene til befalskolen. Planen var så å studere sosialøkonomi. Men frykten for tall gjorde meg til en avviker. Jeg endret mine studieplaner. Sosialantropologi var faget. Jeg hadde aldri hørt om det før jeg tok grunnfaget våren 1996. Første forelesning var med Reidar Grønnhaug. Han snakket om postmodernisme. Han ga meg en grundig innføring i antropologi. Åtte år senere ble jeg ferdig med hovedfag mars 2004 ved Universitetet i Bergen. Møtet med arbeidslivet var ikke det mest gunstigste – stigende arbeidsledighet og 1500 søkere på en førstekonsulentstilling hos en offentlig instans man aldri har hørt navnet på. Møte med det private næringslivet var verre. Hvilken kapitalistjagende bedriftsleder ville ha bruk for en antropolog med nisjekunnskap om venstrevridde, katalansknasjonalistiske x-fotballsupportere fra Barcelona?

Tar jeg en nøktern titt tilbake på min arbeidspraksis etter hovedfag, ser den slik ut:

  • Pakking av flymat en kortere tid
  • To dagers jobb i en barnehage
  • Storgrossist av ekstravakter i hjemmesykepleien
  • Seminarleder i sosialantropologi
  • Feltarbeid på den italienske øya Lampedusa og på Malta
  • Lærer på tre ungdomsskoler og en videregående i osloområdet
  • Selverklært skrivebordsfilosof med egen webside

Skulemeister i SINTEF

Etter hovedfag har jeg jobbet med to felt, utdanning og forskning. Men jeg har hatt utrolig mange sidesprang, gjennom mange bisarre strøjobber. Strøjobbene har vært utrolig nyttige, selv om det kapitalistiske systemet har tvunget meg inn i dem. Erfaringene, menneskene og andre synspunkter har jeg tatt godt vare på. Dette har jeg brukt på en eller annen måte i en ny jobb. Kunnskap og læring er alltid overførbart. Det har stor verdi og er nettopp det jeg jobber med nå. Ironisk nok endte jeg opp med å jobbe med utdanningsforskning, et ukjent felt jeg aldri hadde trodd jeg ville arbeide innen. Før jeg begynte i SINTEF, var jeg lærer. Jeg startet i SINTEF mai 2007 og jobber i en del av SINTEF som heter Teknologi og samfunn, i gruppe for skole- og utdanningsforskning.

SINTEF er en av Europas største uavhengige forskningsinstitusjoner, med rundt 2000 ansatte. Blant 1500 forskere er vi fire antropologer, etter det jeg vet. SINTEF er teknologisk tungt og delt inn i konserndeler, eller ”institutter”, som vi liker å kalle det. I Teknologi og samfunn jobber teknologer. I praksis er dette sivilingeniører og samfunnsforskere sammen. Her finnes et stort tverrfaglig miljø. Å jobbe tverrfaglig er inspirerende og byr på mange interessante utfordringer. Man får raskt andre synspunkter som man ikke har tenkt over. De fleste samfunnsvitenskaplige disipliner finnes i SINTEF Teknologi og samfunn. Godt over 90 samfunnsforskere jobber her. Til tross for at SINTEF i folks øyne et sted der de lager ”duppeditter” eller ”gagets”, forskes det også på skole.

Endringsprosesser og sosiale organisasjoner

Gruppen jeg jobber for har sitt utspring fra arbeidslivsforskningen ved SINTEF Teknologi og samfunn. Gruppen ble etablert for ca. ett og halvt år siden. Jeg jobber sammen med tre sosiologer og en filosof. Alle sammen er de seniorforskere, mens jeg er junior. Jeg jobber mye med spørsmål knyttet til ledelse, organisering, arbeidsmiljø og kompetanseutvikling i skole- og utdanningssektoren. Jeg bruker min antropologiske kunnskap hver dag, både teoretisk og metodisk. Hver dag blar jeg gjennom en bok eller artikkel som har med antropologi å gjøre. Forskningsarbeidet går mye ut på å forstå endringsprosesser i organisasjoner. I et slikt arbeid sier det seg selv at Fredrik Barths arbeid er særdeles relevant. Jeg jobber med kvalitativ metode, der etnografiske beskrivelser spiller en viktig rolle. Utdanning og skole er et empirisk felt. Konkret forsker jeg på og evaluerer implementering av offentlig politikk og tiltak i tilknytning til skole og utdanning.

Forskningsarbeidet består også av mye analyse-, utrednings- og skrivearbeid., et arbeid som med andre ord innebærer mye antropologisk analyse. Hovedsakelig legger vi fram arbeidet for en oppdragsgiver. Med bakgrunn i arbeidet skriver vi også vitenskaplige artikler og legger resultatene fram på konferanser. Men det blir mye rapportskriving. Arbeidsformen er prosjektarbeid, der vi jobber mye i team. Ofte er det to og to som jobber sammen om et prosjekt. Gruppen jeg jobber for har tett samarbeid med flere av de pedagogiske - og skolefaglige forskningsmiljøene ved NTNU og andre enheter ved NTNU. Ofte dreier våre oppdrag seg om å vurdere tiltak og forsøk som gjøres i skolen. Jeg er aktivt med i datainnsamlingen, som ofte innebærer mye reising og oppsøking av aktører som jobber med opplæring i skolen og bedrifter. På slike turer møter og snakker jeg med mennesker med svært varierende bakgrunn.

Skaff deg den antropologisk verktøykasse

Min viktigste erfaring fra arbeidslivet er at antropologer bør skaffe seg den antropologiske verktøykassa. Å være antropolog, består ikke kun av å lære seg fagets historie, og teoretiske og metodiske begrepsapparat. Det er noe mer. Det viktigste verktøyet er å tørre. Vær uredd og ta initiativ. Det er ikke noe minus at man liker å ekspandere inn i felt man ikke vet noe om. Nysgjerrighet er en styrke, som må utnyttes. Dette har antropologer flust av. Vi må bare bruke det mer.

Navn

Halvdan Haugsbakken

Stilling

Forsker ved SINTEF Teknologi og samfunn, gr. f. skole- og utdanningsforskning

Utdannet

Inst. f. sosialantropologi, Universitet i Bergen, mars 2004

Hovedoppgave

“The abandoning of football. A social anthropological study of Dracs: a group of FC Barcelona supporters. Negotiating supporter identity in relation to the market penetration of international football.

Les oppgaven her:

http://www.haugsbakken.no/Hovedoppgave.pdf

Webside

www.haugsbakken.no

Aktuelle lenker:

 SINTEF

www.sintef.no

Konserndelen

http://www.sintef.no/content/page2____138.aspx

Gruppen Haugsbakken jobber for

http://www.sintef.no/content/page3____13485.aspx

SINTEF trenger alltid folk

http://www.sintef.no/content/page1____131.aspx