R. Elise B. Johansen.

  

Forsker, Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 2013-.

PhD i medisinsk antropologi, Institutt for Helse og Samfunn, UiO.

Avhandlingen handler om møter mellom somaliske migranter i Norge og det norske helsevesenet med fokus på kvinnelig omskjæring / kjønnslemlestelse. Somalierne fokuserte på refortolkning av egne erfaringer og holdninger, hvor betydning av smerte, seksualitet og barnefødsel sto sentralt. Helsepersonell fokuserte på «kulturalisering», hvor de ofte tilla og tok hensyn til det de mente var kulturelle særtrekk ved somalierne, men som somaliere ikke oppfatter som en del av sin kultur. Afrikanske kvinner ble sett på som superundertrykket, men også som mer autentiske og naturlige i fødesituasjonen enn norske kvinner. I dag går jeg videre med disse temaene, med en spesiell interesse for kulturell endring. Et aspekt ved dette er at konsekvensene av kjønnslemlestelse i dag kan rettes opp kirurgisk, og dette er et inngrep som har økende etterspørsel. Jeg studerer holdninger til og erfaringer om dette blant sudanesiske og somaliske innvandrere i Norge, og helsepersonellet som behandler dem. Fokuset ligger på personlig erfaring knyttet til sosiale og kulturelle normer i ulike kontekster.

Jeg opplever at antropologien er en del av min identitet og mitt verdenssyn. For meg innebærer det nysgjerrighet på å se ting i flere sammenhenger, og pirke bak overflaten og aldri finne enkle løsninger. I forhold til andre fag jeg jobber tett med, opplever jeg at antropologien trekker inn flere kontekster slik at analysene blir dypere og mer komplekse. Kompleksiteten i samspillet mellom personlig erfaring, ikke minst kroppslig erfaring, og kulturelle modeller er fascinerende- Det samme er forhold mellom ulike front- og back-stage.

Siden 2013 arbeider jeg som forsker med hovedfokus på kvinnelig omskjæring/kjønnslemlestelse blant migranter i Norge, og det offentlige hjelpeapparatets håndtering av dette. Jeg har også oppgaver som leder for et forskningsprogram om dette, og tett kontakt med flere departementer og enkelte arbeidsoppgaver knyttet til deres kunnskapsbehov på feltet. Jeg tar også en del konsulentoppdrag, internasjonalt for å holde tettest mulig kontakt til landene denne praksisen kommer fra, for å vedlikeholde afrika-kompetansen og for å bidra til internasjonalt arbeid, samt oppdrag i Norge som gir dypere innsikt i den praktiske håndteringen av disse sakene, bl.a. innen barnevernet.

Antropologi er helt sentralt i mitt arbeid. Jeg opplever at nytten ligger spesielt i dybden og detaljrikdommen, sammen med det analytiske perspektivet.  

Utfordringene kan være å få den tid som er nødvendig for å gjøre gode feltarbeid. Det er også et press fra myndigheter om lett tilgjengelig kunnskap, som mer eller mindre direkte kan omsettes til tiltak. Det kan også være utfordrende å få gehør i et arbeidsmiljø der kvantitativ forskning står manges hjerte nærmest.

 

5 KORTE:

1: Beste monografi: Managing Turbulent Hearts. A Balanese Formula for Living, Unni Wikan. Det er flere: The Poetics of Manhood: Contest and Identity in a Cretan Mountain Village av Michael Herzfeld, Birth in four cultures, Susan Jordan, Sound and sentiment, Steven Feld, Abu Lughod og Janice Boddy. Det er utrolig mange bra.

2: Beste minne fra et feltarbeid: Jeg husker godt «eureka-opplevelsen» etter et intervju med en somalisk kvinne jeg aldri hadde truffet før. Samtalen foregikk på en hamburgerbar i et kjøpesenter i Oslo. Der fortalte hun meg livshistorien sin, ikke minst svært åpent om intense personlige erfaringer knyttet til sex, omskjæring og kjærlighet. Det passet som hånd i hanske til det jeg hadde kommet frem til gjennom analyse av det materialet jeg hadde. Yess, det er derfor jeg elsker å være antropolog!

3: Favoritt etnografisk region: Afrika og Norge.

4: Mest interessante antropologisk tema: Medisinsk antropologi, kulturell endring, relasjonen mellom personlige erfaringer og kulturelle modeller, smerte, seksualitet, fødsel, kvinneliv, helse, både fysisk og psykisk, ritualer, symbolisme. Altså, det nære, kroppslige og emosjonelle – det menneskelige.

5: Hvilken antropolog har betydd mest for deg / hvorfor: Noen av de som har inspirert meg er: Susan Jordon sin monografi, som fanger opp det kulturelle i moderne medisin på en unik måte og med en spennende metodikk. Bradd Shores fokus på relasjonen mellom det kulturelle og det personlige, Unni Wikans arbeid med uttrykk, følelser og resonans samt Artur Kleinmann og Ryana Rapp. Disse har alle, på ulike nivåer og tidspunkt gitt nyttig støtte til min interesse for det kroppslige og det personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved medisin og helse.

Antropolog-portrettet

1. desember 2004 ble artikkelserien "Månedens antropolog" lansert. Gjennom denne spalten ønsket vi å presentere det store mangfoldet som antropologer er engasjert i. Av de nå rundt 1300 antropologene som er uteksaminert fra norske universiteter finnes det et stort spekter av arbeidsoppgaver for antropologer. Vi ønsker gjennom spalten å formidle denne diversiteten. 

Gjennom å få frem "etnografiske" beskrivelse av den flerfoldigheten som preger arbeidslivet til antropologer ønsket vi å inspirere antropologer.

Spalten, som senere har byttet navn til "Antropolog-portrettet", fremmer informasjon om forskjellige antropologers hverdag, og hvordan antropologi kan være relevant i en arbeidslivspraksis. 

Vi er ute etter bidrag som beskriver arbeidslivspraksisen, hvordan bakgrunnen som antropolog er relevant, og utfordringene som folk støter på i arbeidslivet.