Årskonferansen 2016:

Antropologien i møte med globale kriser

Årskonferansen 2016 avholdes i Oslo 6. til 8. mai på Thon Hotel Vika Atrium med en sesjon på Litteraturhuset om kvelden den 6.

Tema

I Europa konfronteres vi med en flyktningkrise som utfordrer EU, nasjonalstater og sivilsamfunn, samtidig som det politiske klimaet blir polarisert og kan gi grobunn for ekstremisme. Jordens befolkning øker, og med den presset på urbane sentra og en ofte ruralt basert matproduksjon. Ny teknologi effektiviserer matproduksjonen, men kan også medføre økologiske sammenbrudd og true jordas biologiske mangfold. Den globale oppvarmingen stiller oss overfor store økonomiske og politiske omstillinger. Ny «fracking»-teknologi har gjort USA nesten selvforsynt med olje, men er en stor belastning for lokale økosystemer. Saudi-Arabia prøver å utkonkurrere denne dyre produksjonen ved å pumpe billig olje ut i markedet, noe som igjen får konsekvenser for den norske økonomien. Arbeidsmarkedet påvirkes av alle disse endringene. Både innen offentlig og privat sektor er det press for å øke bruken av midlertidige stillinger, mens fleksibilitet har blitt et honnørord for noen og en kilde til utrygghet for andre.

Utfordringene disse endringene medfører for antropologisk teori- og metodeutvikling er store og komplekse og henger sammen på måter som øker behovet for mer omfattende og tverrfaglige tilnærminger. Landskapet ser ofte annerledes ut når publikasjonene kommer ut enn det gjorde da forskningen ble påbegynt. Raske og store endringer  innebærer dermed en ekstra utfordring for forskningens relevans. Det stilles krav om mer «nytteorientert» og tverrfaglig forskning, som forutsettes å gi kunnskap som skal brukes direkte i politikkutforming og velferdstjenester. Antropologer som jobber med oppdragsforskning må både samarbeide tverrfaglig og selge inn antropologisk kompetanse i forhold til nærliggende fag. Da må vi ikke bare kunne sette ord på hva den antropologiske kompetansen egentlig består i. Vi må også vite hva andre fag kan som vi ikke kan, og forstå hvordan fagene kan utfylle hverandre.

I møte med disse utfordringene, ønsker NAFs årskonferanse 2016 å rette blikket mot styrkene i antropologiens metodiske og analytiske tradisjoner som lange feltarbeid, lokalkunnskap og en holistisk og fenomenologisk tilnærming til kunnskapsproduksjon. Spørsmål vi ønsker å diskutere inkluderer:

Hvordan kan antropologien tilpasse seg teoretisk og metodisk til disse utfordringene? Bør vi, som Henrik Vigh (2008) har foreslått, se på langvarig krise som det nye normale, og ikke som et vendepunkt mellom to normaltilstander? Kan vi utvikle tilnærminger til studier av krise som det ‘nye normale’, og hva vil dette kreve av oss? Hvordan vil en antropologi som behandler krise som kontekst, snarere enn å sette den i kontekst, se ut? Kan vi klare dette uten å åpne for tverrfaglighet i langt større grad enn antropologifaget hittil har gjort?

Det er et mål at konferansen skal være relevant både for forskere og andre medlemmer av NAF. Det vil legges til rette for at antropologer som jobber praktisk med disse utfordringene og de som jobber med forskning skal dra gjensidig nytte av hverandres perspektiver og refleksjoner.