Årskonferansen i Tromsø  4-6 mai 2018

Kunnskap, fiksjon og fakta – utfordringer for antropologien

Viktige frister

  • Forslag til arbeidsgrupper: 12. januar, 2018

Tema:

Påstander om «falske nyheter» og «alternative fakta» har preget nyhetsbildet det siste året. Vi har her valgt å forstå slike påstander som symptomatiske for noen dypere trender enn de umiddelbare interessene rundt en kontroversiell politisk lederskikkelse. Disse trendene er forbundet med de nye elektroniske medienes anarkiske karakter. Internettet og et stadig voksende utvalg av sosiale medier (Facebook, Twitter, Snapchat, osv.) har i stor grad erstattet eller tatt opp i seg etablerte og redigerte medier som presse og kringkasting. I det nye informasjonsrommet redigerer vi i stadig større grad selv. Selv om mengden av potensielt tilgjengelig informasjon bare øker, kan vi lettere stenge ute det vi ikke liker og slik lage våre tilpassete «ekkokamre».

På den ene siden har de nye medienes umiddelbare «åpenhet» gjort det lettere for enkelte å «lekke» og spre informasjon som andre vil hemmeligholde. Slik informasjonsflyt

har bidratt til å avsløre lyssky pengeplasseringer (for eksempel i «skatteparadiser») og underminere etablerte maktstrukturer (for eksempel under «den arabiske våren»). På den annen side har informasjonsflommen skapt vekstvilkår for ulike typer hatgrupper og «terrorister», desinformasjon og ren svindel. På nettet kan de mest villfarne sjeler få sine verdensbilder bekreftet.

Kanskje er det den umiddelbare tilgjengeligheten av alle slags «alternative fakta» som har skapt behovet å knytte vår bevissthet og orienteringsevne til virkelig erfart liv, slik vi for eksempel ser det i populariteten til såkalte reality shows og «virkelighetslitteratur». Det som en gang bare ga seg ut for å være lek eller fiksjon tilstreber nå å framstille «virkelighet».

Noen aktuelle litteraturdebatter minner oss imidlertid på at selv erfart «virkelighet» sjelden fortoner seg lik fra ulike perspektiver. Det er et forhold antropologer er godt kjent med: Vi vet at mennesker ikke kan kjenne «virkeligheten» (eller «naturen») på annet vis enn gjennom de kulturelle filtrene de er utstyrt med. Når vi ser på kontrasteringer av fiksjon og fakta – sant og usant – bør vi ta høyde for at disse alltid finner sted innen gitte kunnskapsregimer, det mange av oss har pleid å kalle kulturer. Innenfor disse kan selv det uvirkelige oppnå en grad av virkelighet. I noen sammenhenger benevnes dette som placebo-effekter.

Da de begge underbygger vår virkelighetsoppfatning, er det unektelig en viss likhet mellom kulturer og det vi her (langt mer nedlatende) har betegnet som «ekkokamre». Den norske antropologen, Fredrik Barth, vektla imidlertid å forstå menneskelig kultur nettopp som kunnskap, i regelen satt sammen av ulike kunnskapstradisjoner. Det blir i denne sammenhengen en honnørbetegnelse. Han mente nemlig at det gjorde det lettere å se kontinuitetene i kulturene heller enn avgrensningene mellom dem.

Antropologi har fokusert på anskueliggjøring og analyse av lokale kulturer eller kunnskapstradisjoner. Det har vært en overordnet målsetting å forstå disse på deres egne premisser – så langt mulig uavhengig av hva slags mål fiksjon og fakta bedømmes etter i antropologens egen kultur. På den annen side har de selvsagt alltid måttet forholde seg til spørsmålet om fiksjon og fakta i sin forskning: i sin omgang med «informanter» under feltarbeider, så vel som i sin lesing og vurdering av kollegaers skriftlige produkter. Løpende vurderinger av troverdigheten av tilgjengelig informasjon inngår selvsagt som en integrert del av alle kunnskapstradisjoner, ikke minst de som påberoper seg å være vitenskapelige. De nye dimensjonene i dette har også for antropologer å gjøre med veksten av tilgjengelig informasjon som de nye mediene har gitt opphav til, samt uoversiktligheten som følger av dette.

Etterspørselen etter fakta – hva som er «sant» – gjør antropologien relevant i mange sammenhenger, selv om vi sjelden har entydige svar på kompliserte spørsmål: Hva er sannheten om fenomen x? Hvordan er kultur y? Virker behandlingsmetode z? På denne fronten må vi forholde oss til at enkle svar på kompliserte spørsmål har blitt svært tilgjengelige. Vi tenker oss at denne etterspørselen etter enkle og utvetydige svar utfordrer karakteren av antropologiske innsikter på det mest grunnleggende. På den annen side påkaller denne tilstanden antropologisk interesse, analytisk og teoretisk: Hva er det som ligger til grunn for denne nærsyntheten?

Viktige frister

  • Forslag til arbeidsgrupper: 12. januar, 2018
  • Bidrag til arbeidsgrupper:

Konferanseside

https://uit.no/tavla/artikkel/548952/arskonferanse_i_norsk_antropologisk_forening_2018

Invitasjon til å arrangere arbeidsgrupper

Forslag til arbeidsgruppe skal ha med:

  • Tittel
  • Tekst (maks. 250 ord)
  • Organisator (navn, tilknytning, mailadresse)
  • Kommentator/Discussant (valgfritt)

Arrangementskomité

Administrativ koordinator

 

 

 

 

 

 

 

Årskonferansen 2013 - Tromsø

Årskonferansen 2013 ble arrangert av antropologmiljøet ved Universitetet i Tromsø. Konferansen fant sted på Rica Ishavshotell fra

Temaet for konferansen var Representasjon. Det var lagt opp til et rikt program. Ottar Brox holdt æresforelesningen - Representasjoner av det nordnorske. Faye Ginsburg, Liv Haram og Knut Christian Myhre holdt plenumsforelesninger. I tillegg var det 9 arbeidsgrupper, to filmfremvisninger og tidenes første NAT-debatt.

Under har vi samlet litt informasjon fra konferansen.

Konferansen nettside

Program

Årsmøteinnkalling

Årsmøtereferat