Antronettkonferansen 2007

 

Onsdag 10. - torsdag 11. oktober på Karl Johan Norlandia hotell

Konferansehotell

Konferansen holdes på Norlandia Karl Johan Hotell

Med adressen Karl Johans gate 33

0162 Oslo

 

Trenger du hotellrom må du selv bestille dette via hotellets hjemmesider.

NB! Husk å oppgi at du er deltaker på Antronettkonferansen ved bestilling av overnatting.

Program for Antronettkonferansen 2007:

 

Onsdag 10. oktober

 

09.00-09.45 Registrering/ Kaffe, te og frukt

09.45-10.00 Innledning ved Halvard Vike

10.00-12.00 Åpningsforedrag ved Fredrik Barth

”Hva kan vi i antropologi i dag, og hva ønsker vi å kunne?”

- En invitasjon til å diskutere teori, metode, forskning og relevans

12.00-13.00 Lunsj: Baguetter på hotellet

13.00-16.00 Arbeidsgrupper 1-3

 

Arbeidsgruppe 1: Marianne Lien

'Fair-trade' - eller 'rettferdig handel' er en av de raskest voksende kategoriene i internasjonal handel. Sammen med en økende interesse for etisk forbruk er det i ferd med å forme både produkter, forbrukere og deres produsenter i henhold til mer eller mindre standardiserte kriterier om hva rettferdighet innebærer. Men 'fair-trade' blir også utsatt for kraftig kritikk, både fra høyre og venstre i det politiske feltet.

Hvordan kan vi forstå 'fairtrade'? Har det noe for seg? Og hva kan kritikken fortelle oss om sammenhengener mellom marked og moral i vestlig tankegang?

 

Vi tar opp disse spørsmålene med utgangspunkt i erfaringer fra klesmerket FIN, samt andre erfaringer, synspunkter og eksempler som deltagerne kan bidra med.

 

 

Arbeidsgruppe 2: Kirsti Lidsheim, Konserndirektør, Organisasjon/HR i Dagbladet.

"Anvendt antropologi / antropolog på jobb: Ikke bare forstå, men også mene og aktivt endre".

Workshop'en vi være todelt med en innledning der Kirsti dissikerer kutlturbegrepet slik hun bruker det i jobb til daglig. Knaggene analysen henger på er de samme, men med kvaltiativt ulikt innhold. For eksempel markedskrefter vs kosmologi, organisasjonsstruktur vs slektskap, korridorpolitikk vs 'big men'... Antropologen som velger næringsliv skal ikke som forskeren beskrive, forstå og sammenlikne. Hun skal i tillegg endre det bestående relativt til et overordnet mål organisasjonen har. Hvordan gjøres det?

 

PROGRAM:

1. Kirsti ønsker velkommen

2. Innledning om hvordan forklare og bruke kulturbegrepet i

næringslivet, linker dette til konkret situasjon i Dagbladet

3. Skissering av case - Dagbladet flytter!

4. Gruppearbeid - Liminalfasen:

a. Hvordan involvere og engasjere de ansatte i å beskrive egen

kultur?

b. Hvordan forankre 'vinn' og 'forsvinn' elementer?

5. Diskusjon og oppsummering i plenum

 

Arbeidsgruppe 3: Dag Jørund Lønning, Lønning er nytilsett direktør ved Norsk senter for bygdeforsking, lokalisert ved NTNU Dragvoll. Lønning har tidlegare vore fagleg leiar ved Telemarksforsking-Bø, og forskar ved Fylkesmannen i Hordaland og Chr. Michelsens Institutt.

 

"Antropologi og nyskaping"

Innleiinga vil presentera ei kvalitativ tilnærming til det nyskapande som fenomen, og syna korleis antropologien kan nyttast som verktøy i arbeidet med lokal og regional nyskaping. Det å nyskapa kan presenterast som eit aktivt blikk på omverda, og difor også som ein kamp mot rådande sanningar om kva det lokale er og/eller kan vera. Nyskaparen søkjer dei nye vegane gjennom landskapet, og fri leik med det lokale ressurstilfanget er ein vesentleg del av dette søket. Antropologien kan gjerast til ein aktiv reiskap i denne leiken.

Innleiinga har utgangspunkt i Lønning si dr.philos-avhandling “Fridomen til å skapa. Alternative historier om nyskaping og bygdeutvikling”.

 

16.00-18.00 Plenumsforedrag ved Odd Are Berkaak

"Mediert og direkte formidling"

20.00- Festmiddag på Terra

 

Torsdag 11. Oktober

 

09.00-12.00 Arbeidsgrupper

 

Arbeidsgruppe 4: Ottar Brox

"Individuelle og kollektive innvandrer-interesser. Kan sosialantropologien bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for innvandringspolitikken?"

 

Arbeidsgruppe 5: Bjørn Bjerkli

”Anvendelse av antropologisk kunnskap i det offentlige: Erfaringer fra rettssalen og byråkratiet.”

Utgangspunktet for arbeidsgruppen er å drøfte anvendelse av antropologi innenfor offentlige institusjoner. Antropologer er i dag engasjert i arbeid i en rekke funksjoner i forvaltning på ulike nivåer, fra saksbehandling, til utredning og i lederposisjoner. Institusjonene kan være av ulike typer og tilknyttet ulike faglige spørsmål. Noen anses som spesielt relevante for sosialantropologer, for eksempel der kulturforståelse eksplisitt kommer til anvendelse, mens andre saksområder der antropologer arbeider ikke nødvendigvis etterspør antropologisk kunnskap, men heller generell samfunnsvitenskapelig innsikt. I andre sammenhenger kan offentlige institusjoner etterspørre spesielle utredninger eller saksframlegg basert på antropologisk forståelse, noe som f.eks. kan forekomme ved rettssaker. Selv om antropologisk kunnskap eksplisitt er etterspurt, vil antagelig denne likevel måtte forholde seg til betingelsen for forståelse (lokal kultur) som eksisterer innenfor den gitte institusjonen som antropologen arbeider i eller må forholde seg til. I institusjoner hvor antropologisk kunnskap ikke spesielt er i fokus, vil dette være særlig tydelig, noe som også kan føre til at antropologen må reorientere seg rent kunnskapsmessig, og kan hende få en opplevelse av at antropologien er til liten nytte.

Spørsmål som kan stilles i slike sammenhenger er; Hva er antropologisk kunnskap? Hvordan transformere antropologisk kunnskap til generell anvendbar kunnskap? Kan vi tilpasse den antropologiske kunnskapen til institusjonelle betingelser samtidig som en antropologisk profil vedlikeholdes?

Innledningsvis vil det bli holdt et innlegg hvor erfaringer fra to ulike arbeidssituasjoner, en som ansatt i et departement, en annen som oppnevnt faglig ekspert i en rettssak, vil ligge til grunn for drøfting av anvendelse av antropologisk kunnskap. Deretter inviteres til diskusjon. Deltagere oppfordres til å tenke gjennom sin egen arbeidssituasjon og komme med eksempler, det være seg at en har opplevd at antropologi har vært til nytte eller det motsatte.

 

Arbeidsgruppe 6: Hanne Müller, Førsteamanuensis Nautikk/Økad. Høgskolen Stord/Haugesund.

”Hvordan formidle antropologisk forståelse av kulturforskjeller, som et hjelpende ”redskap”, til personer som har sitt arbeid i en flernasjonal kontekst. Eksempel: Norsk sjøfart knyttet til oljeindustrien.”

Kontekst:

Norske redere leverer tjenester til norsk og utenlandsk oljeindustri, gjennom utleie av Suply-båter, Tankbåter, Stand-bybåter og andre typer av oljerelaterte fartøy. Disse skipene og båtene har en arbeidsorganisasjon der kapteiner og styrmenn er norske, maskinister ofte polakker, og bysse- og messepersonell er fra Filippinene.

Internasjonale sikkerhetsregler krever at ledende personell på oljerelaterte skip må gjennomgå et kurs kalt ”Cross cultural effectiveness”, der kommunikasjonen mellom personellgruppene (og nasjonalitetsgruppene) forutsettes å kunne bli ringet inn og bli styrt mot maksimal entydighet, av hensyn til sikkerheten. Dette ”kulturkurset”, som varer i halvannen time, er en del av et større kurs kalt ”Bridge team management”.

 

Innen både norsk sjøfart og norsk rederivirksomhet, samt også i oljeindustrien, er det nå et svært stort behov for personell som kan undervise i ”Krysskulturell effektivitet”. Kulturfag som instruerer ledere i norsk næringsliv i hvordan de skal oppføre seg rundt om i verden, og slik hale i land kontrakter, er tilstede ved norske høyskoler.

 

Mitt innlegg vil gå i to retninger:

1. Hvordan kan en antropologisk refleksjon omkring kultur og kulturforskjeller få innpass hos norske sjøfolk som har sin eksistens, sitt arbeid og sin kunnskapsformede identitet fundert i denne konteksten? For slike sjøfolk er erfaringen med livet til havs inngangsbilletten til gyldig kunnskap, samtidig som denne erfaringen forholdsvis lett lar seg tilpasse en essensialisert kulturforståelse av typen ”Nordmennene er slik, filippinere er sånn”.

2. Er det mulig å tilpasse en antropologisk refleksjon omkring kultur den ”industrien” som produserer kunnskap om ”Kulturforståelse”? Er der viktige forskjeller mellom antropologi og den mer tverrfaglige og næringslivsorienterte forståelsen av kulturbegrepet? Når næringslivet nå har behov for å forstå og håndtere kulturforskjeller, hvorfor er det så få antropologer til stede i dette markedet?

 

12.00-13.00 Lunsj på Terra

13.00-14.00 Frie aktiviteter/nettverksmøter

14.00-16.00 Avslutningsforedrag ved Leif Manger

”Antropologen i krig og fred. Refleksjonar over arbeid i Sudan i skjæringspunktet mellom fag og politikk.”