Årskonferansen

Hvert år arrangerer Norsk antropologisk forening en nasjonal fagkonferanse, årskonferansen. Konferansen er en unik anledning for etablerte forskere så vel som for masterstudenter til å presentere innlegg. Benytt derfor årskonferansen til å presentere egne forskningsprosjekter og til å diskutere faglige og fagpolitiske problemstillinger! Årskonferansen har hvert år et overordnet konferansetema, og ulike arbeidsgrupper belyser forskjellige aspekter innenfor det overordnede tema. Hvert år åpnes konferansen med en æresforelesning av en anerkjent antropolog. Årskonferansen veksler mellom plenumsforedrag, arbeidsgrupper og debatt. God mat og hyggelig sosialt samvær er selvfølgelig også en av de viktige ingrediensene. Årskonferansens lokalisering sirkulerer mellom de fire universitetsbyene med sine respektive sosialantropologiske institutter.
 
 


Tidligere årskonferanser


Antronett-konferanser

I 2005 arrangerte Norsk antropologisk forening for første gang en etter- og videreutdanningskonferanse for sosialantropologer som arbeider utenfor akademia. Konferansen heter Antronettkonferansen og ble arrangert i 2005, 2006 og 2007. Nå har Antronettkonferansen blitt etablert som et fast arrangement annethvert år. Neste Antronettkonferanse går av stabelen høsten 2009, nærmere bestemt onsdag 7. oktober og torsdag 8. oktober. Programmet er ikke fastsatt enda, men hold av datoen allerede nå.

Antronettkonferansen fokuserer på å oversette antropologisk kunnskap til en mer arbeidslivsorientert kunnskap. I tillegg ønsker vi å formidle hva som skjer på forskningsfronten innenfor ulike tema. Antronettkonferansen er en unik mulighet til å møte antropologer fra ulike yrkesgrupper, og sannsynligheten for at du finner noen som arbeider innen et felt som er relevant for deg selv, er stor. 

Konferansens fokus er dialog. Vi håper å etablere en arena som egner seg til å skape gode faglige dialoger mellom antropologer som jobber på ulike fronter, og som praktiserer faget på ulike måter. Det norske antropologiske miljøet er langt mer variert enn før, og mye av de spennende erfaringene og innsiktene som er skapt gjennom de mange ulike måtene å praktisere faget på, har ikke blitt tatt godt nok vare på. Dialogen mellom antropologer med svært ulike erfaringer vil utvilsomt bidra til å løfte faget, vår identitet og vår evne og vilje til å bruke faget på nye og utradisjonelle måter.