Fredrik Barth og demokratiseringsantropologien
av ROBERT W.HEFNER

I denne inviterte forelesningen ved Universitetet i Bergen 16. desember 2003 - til ære for Fredrik Barths 75-årsdag - minner forfatteren innledningsvis om Barths tidligere betoning av at et viktig siktemål for sosialantropologien består i å utvikle relativt enkle modeller for muligheter og begrensninger i sosialt liv basert på tett observasjon av pågående samhandling. Denne mikroorienterte, handlingsbaserte tilnærmingsmåten videreutviklet Barth senere og anvendte den på studiet av kunnskapstradisjoner; målet var uansett å vise at en tilfredsstillende forklaring av sosial form må baseres på en analyse av hvordan et relativt begrenset sett av handlingsbetingelser er fordelt blant en befolkning av målrettede subjekter.

I mange av samtidens komplekse samfunn foregår det nå intense politiske konfrontasjoner, ofte voldelige, mellom demokratiske og antidemokratiske grupperinger. Hvorfor har antropologer i det store og det hele overlatt studiet av disse prosessene til statsvitere? Forfatteren argumenterer for at Barths allmenne tilnærming – generativ prosessanalyse – er svært velegnet til å forstå de store og små kamper om makt og herredømme på ulikt nivå i en rekke stater der demokratiseringsanstrengelser nå tar uheldige retninger eller møter motstand gjennom for eksempel religiøs mobilisering. Dette synspunktet belegges med henvisning til historiske og aktuelle politiske utviklingstrekk i USA, India og Indonesia.

Antropologer og multikulturalisme i Norge og andre steder
av MARIE LOUISE SEEBERG

Artikkelen tar for seg multikulturalisme som sosialt fenomen og som antropologisk begrep. Med utgangspunkt i eget doktorgradsarbeid fra en skole i Oslo og en skole i Amsterdam foreslår forfatteren at det er behov for nye perspektiver på multikulturalisme. Kritisk realisme presenteres som en mulighet til å komme seg videre fra en diskusjon som i stor grad er fastlåst i bestemte forestillinger om den nasjonale orden og i et foreldet begrep.

Farlige farger
av INGUN GRIMSTAD KLEPP

Under arbeidet med et prosjekt om klesvaner og avhending av klær blant kvinner ble jeg interessert i informantenes uttrykk ”farlige farger” og å være ”redd” eller ”forsiktig” med farger. Jeg undret, hva er farlige med farger, og lette etter svaret i boken Skikk og bruk, i dame- og moteblader fra 1999, og i intervjuene med kvinner og i hauger av deres avlagte klær.

Jeg fant at farger er farlige fordi de bryter med en borgelig estetisk nøkternhet og fordi de henviser til kjønn på en gal måte. Men i argumentasjonen for denne selvpålagte askese brukes økonomiske og praktiske begrunnelser, samt ideen om farger som kledelige. Kravet om at klær skal være kledelige og eventuelt også i overensstemmelse med bærerens personlighet, bør forståes som en klesnorm, og dermed som noe overindividuelt strukturerende. Men normen omskrives til et begrepsapparat der det individuelle og personlige vektlegges. Begrepet kledelighet gjør det mulig å argumentere for en bestemt type estetikk – for eksempel siste mote eller borgelig nøkternhet – i et språk som om dette er begrunnet i det individuelle og personlige.

Når det er vanskelig for en kvinne å kle seg må dette forstås gjennom det firedoble kravet som ligger i klesnormene. En kvinne skal være feminin, samtidig som maktens farger er mannens farger. Klesnormene innebærer et rigid system for riktig påkledning, samtidig som dette systemet skjuler seg bak en fasade av individualitet og frihet.

Etnografi og kunnskapsproduksjon. Om å skriva seg ut av feltarbeidet.
av BERIT MOLTU

Denne artikkelen utforskar den kunnskapsproduksjon som finn stad i etnografisk arbeid. Dette skjer mellom anna ved å nytte dikt som kunnskapsproduksjon og representasjonsform får erfaringar i eit feltarbeid. Gjennom å setje saman teoribidrag frå semiotisk kulturteori, prosessorientert skrivepedagogikk og det svenske filosofiske miljøet rundt Arbeidslivsinstitutet/KTH som baserer seg på pragmatisk kunnskapsteori konkluderer eg med at denne kunnskapsproduksjonen er det som vert sett i spel i ein slags indre og ytre dialog mellom felterfaring, tidlegare erfaringar, skriving og lesing. Kroppen får gjennom dette status som det underbevisste. Feltarbeidet kan vere ei eksistensiell erfaring og eit identitetsskapande møte med det framande som kan vere problematisk. Det vert stilt spørsmål ved om ein kan sjå på dialogen som ei form for metode i etnografisk arbeid.

I dette nummeret finner du også:
JORUN SOLHEIMS reaksjoner i 'Kommentarer og debatt' på Berit Moltus betrakninger omkring etnografi og kunnskapsproduksjon.

MICHELLE TISDEL FLIKKE, Harvard University, omtaler boken Populærmusikk i kulturpolitikken av Jostein Gripsrud (red.)

GEIR H. MOSHUUS, Nova, omtaler boken Gategallerier av CECILIE HØIGÅRD

ANNE KATHRINE LARSEN, NTNU, omtaler boken The house in Southeast Asia. A changing social, economic and political domain av STEPHEN SPARKES OG SIGNE HOWELL (red.)

Som medlem av Norsk antropologisk forening får du NAT gratis i posten fire ganger årlig. For innmelding, se: www.antropologi.org/index.php?o=14&e=40